Under tittelen «Monument, minne og makt» skal den omstridte og historiske Olavshaugen på Stiklestad begynne ferden mot sin endelige formidlingsform for framtiden. Det skjer blant annet med et stort seminar i regi av Fortidsminneforeningen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter 27. og 28. oktober. Da samles en rekke av landets fremste eksperter for å diskutere i hvilken form Olavshaugen skal presenteres og bevares for kommende generasjoner og i hvor stor grad den omstridte NS-bautaen skal få omtale og synlig liv. Det offentliggjorde fagsjef og førstekonservator Heidi Anett Øvergård Beistad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter under søndagens foredrag på kultursenteret.

NS-bauta

Sammen med Borreparken i Vestfold og Snorrebautaen i Oslo var Olavshaugen med NS-bautaen et nasjonalt symbol for Nasjonal Samling. Bautaen og området ble bygd opp til Olsokfeiringen i 1944. Hun forklarer at NS ville bruke en retorikk hvor Quisling ble sidestilt med Olav den Hellige, og at hans handlinger ville frikjennes av ettertiden.

- Anlegget på Stiklestad var det mest påkostede av alle NS sine monumenter. NS sine mange Olsokstevner på Stiklestad hadde mange fellestrekk med det vi i dag assosierer med en 17. maifeiring. Det var flagg, korpsmusikk, hurrarop, bunader, marsjering og sang,  sa Øvergård Beistad i sitt foredrag søndag formiddag på SNK, kalt «Nasjonal samling og Stiklestad. Et vendepunkt for Olavshaugen?».

Må diskuteres

Mens Olavshaugen har en tusenårig historie som stedet hvor Olav den Hellige ble lagt etter slaget på Stiklestad, fikk stedet en ny mening under 2. verdenskrig. Nasjonal Samling reiste et symboltungt anlegg på Olavshaugen i 1944. Dette skulle formidle det sterke båndet Nasjonal Samling hevdet å ha til Olav Haraldsson både politisk og ideologisk

Øvergård Beistad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter sier at fremtidens presentasjon av Olavshaugen nå skal gå inn i en fase hvor formen skal diskuteres fram mot nasjonaljubileet i 2030. Hun mener det er viktig å se på haugens tusenårige historie, og ikke bare NS-historien fra 1930-tallet og fram til like etter at NS-bautaen ble revet etter krigens slutt.

- Det offentlige ordskiftet har nærmest skapt en oppfatning av at haugens historie i hovedsak dreier seg om tiden like før og under andre verdenskrig, ikke et minnested som har en unik tusenårig historie. Det er vårt ansvar som forvaltere å fortelle hele historien. Fokuserer man kun på NS-historien forstår man hverken haugens særstilling som minnested eller hvorfor NS ønsket å etablere seg der i utgangspunktet, sier hun.