Asfalt? – Nei, takk.

Alle fylkesvegene skal få fast dekke, men det vil samboerparet på Røstad øvre helst ikke ha.

Bent Ingar Fuglu og Aud Mari Folden (til høyre) frykter at asfaltering av veien vil medføre stort inngrep i landskapet. Til venstre turgåer Rigmor Borgsø som bor lenger ned på området. 

Nyheter

– Du hører fuglen, du ser sjøen og hører folk gå på grusen, slår bonde Bent Ingar Fuglu ved gården Røstad øvre fast. Det er en idyllisk høstdag ved fylkesvei 134 – enn så lenge en grusvei.

Nedenfor Gamle Kongevei Nord gresser skotske høylandsfe i et grønt og frodig landskap.

Vil asfaltere alle

Statens vegvesen varsler at det i 2017 vil komme asfalt på veien. Fylkespolitikerne har bestemt at alle større grusveier i fylket skal asfalteres. Veien strekker seg fra starten av Sætersmyra, opp bakken ved Nordic Mission, forbi gården til Fugli og Folden på toppen, videre under jernbaneundergangen, og deretter forbi Sæter, Børsåsen og Skånestangen. Til slutt kommer den ut på E6 ved Rinnleiret.

Bent Ingar Fuglu og samboeren Aud Mari Folden kjemper for å bevare veistrekningen fram til jernbaneundergangen som grusvei. De viser til de mange turgåerne som bruker strekningen, at den er en naturlig del av turrunden for mange, og de påpeker hvor fint den ligger i kulturlandskapet.

– Inngrepet det vesentlige

– Vi støtter asfalt på andre siden av undergangen, der det går skolebuss, melkebil og tungtransport. Vi mener også at det må gjøres noe her, veien er dårlig om våren, men at man da i stedet kan «pukke» opp. Men dette partiet ligger i et område med et sjeldent kulturlandskap, og du kjenner det når du går her. Mange bruker området til rekreasjon og tur. Kommunen trykker jo dessuten stadig Kjærlighetsstien og turmuligheter til sitt bryst, og dette er område folk virkelig bruker. Den andre delen av fylkesveien ligger i et flatt område, mens her er det et skrånende landskap som er mye mer sårbart for inngrep, sier Fuglu.

– Det er sjelden man hører folk som er mot asfaltering?

– Det er feil å se på dette som asfalt mot grus. Dette handler om at det skal gjøres en opprustning som fører til endring i landskapet, sier Fuglu. Han understreker dette poenget flere ganger. Samboer Aud Mari Folden frykter et stort inngrep.

– Vi er ikke mot en opprusting av veien, men måten det blir gjort på uten at det er gjort noen som helst analyse av veibruken. Vi leser at man kan komme til å ta tre til sju meter ekstra på hver side av veien for å få til asfalt. Å kjøre det samme løpet uansett hvor man er, og hvem brukergruppa er, det syns jeg er helt vanvittig. Jeg syns man ødelegger verdier man ikke greier å få tilbake igjen, og som man ikke kan reversere. Slett grunnarbeid, mener Folden.

– Fylket har et ønske om å forsterke grusveiene til å tåle ti tonn, da med et forsterkningslag og asfalt på toppen. Det har vi gjort i bøtter og spann i hele Nord-Trøndelag, sier Gunleik Hofmann i Statens vegvesen region midt. Han er tidligere byggeleder for prosjektet, og kjenner godt til saken.

– Forringer det landskapet?

– Vår oppgave er å bygge og vedlikehold vei. Estetikken får andre ta seg av, men asfalten blir temmelig fort grå, og etter to år er den grå som grus. Utvidelsen blir fra ingenting til en meter, sier Hofmann.

Etter det Innherred får opplyst, har det vært mye aktivitet rundt veiens skjebne – folkemøte, befaring, og forslag om at kommunen kan ta over strekningen fram mot jernbaneundergangen.

Vil ikke ta over

– Det er vi ikke interessert i. Vi har ikke budsjett på det til drift og vedlikehold. Vi ser ikke noe grunnlag for at det skal bli en kommunal vei, sier leder Øyvind Nybakken for kommunalteknikk i Levanger kommune.

– Det vises til at dette er en populær og fin turvei med grus?

– Jeg skjønner ønsket om at det skal være grus videre til turstiområdet, men veien har heller ikke noe fortau eller trasé for gående. Men om det er best å ha den som grusvei, må fylkeskommunen ta stilling til, sier Nybakken.

Rektor Bjørg Tørresdal ved Levanger ungdomsskole viser til at veien brukes som skolevei.

– Jeg mener man må være obs og varsom med å gjøre tiltak som øker biltrafikken. Hvis dette fører til økt biltrafikk, er det en tankevekker. En må ikke ødelegge en trygg skolevei, sier rektoren.

– Går du på den selv?

– Det jeg kan si, er at jeg syns den er fin, sier Tørresdal.

Daglig leder Leif Johannesen ved Nordic Harvest Mission, som holder til i starten av veien, ønsker asfalt velkommen.

– Vi er jo helt nederst, men jeg skulle gjerne hatt asfalt, både for støv og slike ting. Men jeg forstår folk som ser annerledes på det, og vi har en kort historie her, og en snabb av en lang vei. Men for oss er det mer en praktisk tilnærming til det. Det er mye trafikk til oss, sier Johannesen.

For Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu betyr veien mye. De er opptatt av å påpeke at det er et stort inngrep de frykter.

– Hva er viktigst: Få kjørt nok biler her, eller at folk skal få ta del i dette? Det ligger ikke noe sånt som dette så tett på sentrum. Det buldrer i meg, sier Fuglu.



– Asfalt ødelegger ikke kulturlandskapet

Seksjonsleder Arild Lars Hamrum-Norheim for investeringer, drift og vedlikehold i Statens vegvesen region midt forteller at fylkestinget i Nord-Trøndelag har vedtatt at det skal være fastdekke på alle grusveier innen 2020.

Det er igjen om lag 500-600 kilometer fylkesvei med grus igjen i Nord-Trøndelag i dag. Fylkesvei 134 er blant de prioriterte. Det er vedtatt å sette i gang på veien i 2017, og entreprenør er valgt, opplyser Hamrum-Norheim.

– Veien er en av få grusveier som er igjen som har en trafikk på over 200 biler i døgnet. Trafikken der er målt til 220 biler i døgnet i snitt. Det er en gjennomsnittsberegning for strekningen, sier han.

– Hvorfor kan man ikke beholde grus på denne «stumpen» som noen ønsker?

– Da kunne man like godt beholdt grus på hele veien – det er ikke vanlig at bare en del av en strekning er grus. Vi prøver nå å unngå å komme innpå grunneieren som ikke ønsker fastdekke, sier Hamrum-Norheim.

Han sier at veien vil bli smalere, med et kjørefelt, men med møteplasser.

Hamrum-Norheim mener det vil redusere farten på veien. Han opplyser at det ikke vil bli tillatt fartsøkning.

Spesialrådgiver Sidsel Bryne for samferdsel i Nord-Trøndelag fylkeskommune mener inngrepet ikke ødelegger kulturlandskapet.

– Vi har arkeologer som jobber med slike ting, og jeg har snakket med dem. De sier veien ligger like fint i landskapet om det er asfalt der eller ikke. Det er riktig at det er en flott kulturvei, men verden går videre, og vi må forholde oss til et politisk ønske om asfalt, sier Bryne.

Hun viser til at vedlikeholdet blir enklere om hele veien får asfalt.

– Med grusvei må en kjøre mange ganger med veihøvel om sommeren. Men asfalt må også vedlikeholdes, sier hun.

På spørsmål om det er riktig å asfaltere veier der det ikke er den helt store trafikken, svarer Bryne:

– På generell basis kan man stille spørsmål om det. 220 biler er på grensa vil jeg tro, men politikerne har bestemt at det skal asfalteres der. Vi har diskutert med Levanger kommune som mener det må asfalteres, og det mener flere grunneiere i området også.