Fortsatt henger det et lite halmstrå av håp, men Nils Georg Leirset og Liv Øverås har i realiteten innsett at Tromsdal gård er tapt.

–Vi føler oss presset til å gi fra oss gård og grunn, sier de.

Mandag ble det kjent at grunneier Nils Georg Leirset og Verdalskalk AS har kommet til enighet. Like før jul inngikk partene en langsiktig avtale som sikrer Verdalskalk utnyttelsen av kalkforekomst under Tromsdal går. I praksis betyr det at gården må flyttes eller legges ned, og at Liv Øverås og Nils Georg Leirset må finne seg et annet sted å bo.

Har preget hverdagen

Leirset erkjenner at det har falt ham tungt for brystet å gi opp slektsgården. En gård som har gått i arv i generasjoner, og som har en historie tilbake til 1800-tallet. Det er spor som for øvrig viser at det sannsynligvis har vært bosetting ved gården i over 1500 år. I området er det allerede kartlagt flere gravhauger og fornminner. Utgravingen av disse vil naturlig nok bli kostnader som driveren av kalksteinsbruddet må dekke.

–Kampen om utsiktene for gårdsdrifta har gått personlig inn på oss. Den har tatt tid, vært en belastning og rett og slett gått utover trivselen i hverdagen. Alt har blitt satt på vent i påvente av en avklaring. Vi har spurt oss selv: Skal vi legge ned? Skal vi satse? Hva med neste generasjon, er det driftsgrunnlag godt nok? Vi har prøvd å slåss, men ser at vi får svi dersom vi ikke gir oss, sukker Nils Georg Leirset. Og tilføyer forsiktig:

–Det er en urettferdig verden.

Han nevner ekspropriasjon som et annet tenkt utfall. Det ville i så fall vært en mer smertefull vei, lite ønskelig, og ifølge gårdbrukeren en ubehagelig prosess. Ifølge ville det nærmest blitt et enten eller: Enten ekspropriasjon, eller å bli sittende på en øy i bruddet, med de støy, støv, rystelser og transportulemper det ville medført.

En øy i bruddet

Halmstrået for gårdbrukeren ligger hos politikerne, og eventuelt en flertallsmessig snuoperasjon når reguleringsplanen kommer opp til behandling i løpet av året. Denne er forventet innsendt i løpet av første kvartal, og avtalen mellom Leirset og Verdalskalk er avhengig av at planen godkjennes. Slik det ligger an, tyder imidlertid alt på at flertallet sier «ja». Da kommunedelplanen ble behandlet i 2013, ble den vedtatt med 26 mot 8 stemmer.

Det betyr i så fall at dagens brudd utvides fra nærmere 600 dekar til nærmere 2300 dekar. Verdalskalk har allerede søkt om uttak av inntil fire millioner tonn kalkstein årlig fra bruddet i Tromsdalen. Dette innebærer en dobling av uttaket slik det er i dag.

Nils Georg Leirset har kjempet lenge for å sikre et framtidig driftsgrunnlag for gården. Allerede i 2005 fikk han tilbud fra Verdalskalk som den gang ville kjøpe gården. Leirset avslo.

Svær utvidelse

Det store sjokket kom likevel i 2010, da han fikk forelagt forslaget til ny kommunedelplan som stipulerte mulighetene for store utvidelser av kalksteinsbruddet. Tidshorisonten er ikke meislet i stein, men på sikt vil Tromsdal gård havne som en øy midt inne i bruddet.

Selv mener gårdbrukeren at gårdsdrifta også for framtida kan sikres dersom man vedtar en utvidelsesplan for steinbruddet som er mindre i omfang, og som ikke omslutter gården i alle himmelretninger. Leirset hadde i så fall helst sett at man satte en stopp ved 1000, det vil si en 400 måls utvidelse fra dagens kalksteinsbrudd.

–Jeg synes det er ubegripelig at utvidelsen må være så svær. Med dagens uttak i bruddet, kan de holde de gående i 800 år.

Tromsdal gård driver med økologisk gress- og kjøttproduksjon, og hadde 25 ammekyr. Med leiearealene, disponerer gården cirka 390 dekar dyrket mark, og den har gode beiteressurser.

Kompenserer

Avtalen som kom i stand 20. desember i fjor er signert både av grunneier Nils Georg Leirset og av daglig leder Geir Olav Jensen og styreleder Sten Solum ved Verdalskalk. Verdalskalk kompenserer etter takst for boliger som må rives eller flyttes. For øvrig er avtalen basert på tonnmengde kalkstein som faktisk tas ug og med betingelser som for annet kalkuttak i Tromsdalen.

–En viktig avtale for Verdalskalks framtidige virksomhet. Vi er svært tilfreds med at man har kommet fram til en enighet. Det har vært konstruktive forhandlinger. Det at begge parter opplever løsningen som positiv, gir et godt grunnlag for det videre samarbeid, sier daglig leder Geir Olav Jensen.

–De store utvidelsesplanene for kalkvirksomheten er uforenlig med å bo og drive en gård kloss inntil. Vi beklager at vi må gi opp en fin gård med lang historie, men er fornøyd med at Verdalskalk har vist god vilje til å finne løsninger, sier Liv Øverås og Nils Georg Leirset i pressemeldingen som ble formidlet mandag.

God forhandlingstone

Leirset gjentar dette overfor Innherred når avisa besøker Tromsdal gård. Han synes det har vært en real forhandlingstone mellom partene, og han er glad for at det har kommet i havn en avklaring med Verdalskalk. Imidlertid er han ikke helt fornøyd med alle politikerne som underveis i prosessen har deltatt i debatten. Ikke mange av dem har vært på besøk hos Nils Georg og Liv ved Tromsdal gård, og kanskje spesielt ikke dem som i politiske fora har vendt tommelen opp for de omfattende kalksteinsutvidelsene. Når sjansen byr seg til nye diskusjoner når reguleringsplanen i løpet av året skal behandles, håper de politikerne tar seg en tur og ser. Gårdbrukerne bemerker at det også handler om respekten overfor Tromsdal gård.

Kikker til Levanger

–Vi føler at vi har blitt presset til å gi opp gårdsdrifta. Det er synd, for vi har forsøkt å gjøre det hele så levedyktig vi kan, også for ettertida. Vi har engasjert oss voldsomt, det har vært en tung, stor og vanskelig sak, men nå har vi gjort vårt. Om gården blir nedlagt, får politikerne i Verdal nå avklare. Det er de som tar siste beslutning, sier Nils Georg Leirset. Selv er han 65 år, og nærmer seg pensjonsalder. Han får neppe noen gård å overlevere nye generasjoner, og ved Tromsdal har nedtrappingen sånn smått startet. Liv og Nils Georg må se seg om etter et annet sted å bo, og trolig bærer flyttelasset etter hvert mot Levanger.