Å komme til skjells år og alder betyr ikke nødvendigvis at du bare gjør det som er fornuftig.
Mange pårørende kan oppleve at et nært familiemedlem endrer adferd, og gjør «dårlige valg». Den pårørende vil kunne mene at her trengs hjelp, og at kommunen bør tilby dette når en henvender seg og ber om hjelp.
Vet best selv
Saken er ikke så enkel, ifølge leder av hjemmesykepleien i Verdal kommune, Gunn Wolden. På det åpne møtet om god omsorg i forrige uke kom hun inn på tilfeller der den eldre eller syke ikke «vet sitt eget beste». Disse finnes det også en del av, selv om det ikke snakkes så mye om det.
– Nei, det er ikke alle som vet sitt eget beste, sa Wolden og utdypet situasjoner som kan opp-leves svært krevende for de som står nærmest.
– Vi må da vurdere om den det er snakk om er samtykkekompetent. Er det helsa som gjør at de ikke kan eller vil søke hjelp selv? Er det demens eller er det annen sykdom? Det er viktig at dette utredes av helsepersonell, fremhevet Wolden.
Rett til å bestemme
At en person er samtykkekompetant betyr kort og godt at den enkelte selv har rett til å bestemme. Pasientens selvbestemmelsesrett er ikke begrenset til fornuftige og rasjonelle avgjørelser. Selv om helsetjenesten vurderer at pasientens valg om å nekte helsehjelp er ufornuftig, må helsetjenesten respektere pasientens valg. Dette gjelder så lenge pasienten er samtykkekompetent.
Vergemuligheten
– Hvis det viser seg at personen ikke kan ta rede på seg selv, kan det oppnevnes en verge. Det blir i så fall oppnevnt av fylket. Vergens oppgave er å virke på vegne av og ivareta vedkommende best mulig
Alternativet til dette er at nærmeste pårørende kan ivareta den det er snakk om.
Pasienter som er samtykkekompetent har altså rett til å bestemme selv om de vil motta helsetjenester. Wolden fortalte at en av utfordringene i hjemmetjenesten er at noen pårørende vil det skal gis mer hjelp enn det den det gjelder selv vil.
Lov å ta dårlige valg
– Og hvis du er samtykkekompetant så har du faktisk lov å ta dårlige valg. Gammelt folk, eller syke har lov til å ta dårlige valg. Men det er utfordrende for den som er nærmeste pårørende å stå i den situasjonen og se at det tas dårlige valg.
Wolden ga eksempler på flere «dårlige valg» som eldre kan gjøre og som de er i sin fulle rett til å gjøre. Det kan gå på ting som at de går ned kjellertrappa, de går ut og henter ved, er oppe på stoler og inne i skap. De pårør-ende er redd for at de skal ramle og gjøre seg noe, naturlig nok.
Snakk om det
– I slike situasjoner er det viktig å snakke med den det gjelder. En må forklare og prøve å få en forståelse om at dette ikke er noe godt valg. Noen røyker, noen trimmer ikke nok, noen kjører for fort, men det er faktisk lov å gjøre dårlige valg også når du er syk og gammel. Men det går an å snakke om det, oppfordrer Wolden.
Når naboen skranter
Noen ganger kan det også være vanskelig for utenforstående eller nabo å være vitne til de valg som andre naboer gjør. Spesielt hvis man ikke vet om det er et uttrykk for sykdom, depresjon eller begynnende demens. I tilfeller der kommunen får bekymringsmeldinger som går på folk utenom den enkeltes familie, vil dette kunne følges opp.
– Da kan vi ta kontakt med vedkommende, men det er ingen søknad om å få hjelp fra hjemmesykepleien, sa Wolden til de frammøte på det åpne omsorgsmøtet.
Dette gjelder på samme måte når det kommer meldinger fra legen om at vedkommende trenger en eller annen tjeneste. De som ønsker å søke om hjemmesykepleie kan benytte seg av kommunens servicekontor. I Verdal er dette i Kinogården i sentrum, mens i Levanger er det lagt til rådhuset.