Svein Guddingsmo (92) har gravd i gamle utgaver av Innherreds Folkeblad og skrevet av artikler som nå kommer fram i lyset igjen.
Innherreds Folkeblad ble etablert i 1900 og hadde gotisk skrift de første årene. Det har ikke vært noe stort problem for det historieinteresserte æresmedlemmet av historielaget.
– Jeg lærte også gotisk skrift på skolen, så det var greit.
Årboka 1951
I historielagets årbok for 1951 leste Guddingsmo om Leksdalslærer Ole Sivertsen Haugdahl (1861 – 1937). Artikkelen var skrevet av lærer Anders Musum, som selv var elev hos Haugdahl. Dette var opptakten til Guddingsmo skattejakt i Innherreds Folkeblad. Han begynte systematisk å lete i avisene som finnes på mikrofilm på biblioteket. Artiklene er i ledige stunder siden 2000 kopiert og skrevet av.
Ole Sivertsen Haugdahl var født på gården Hodalen i Sparbu.
– Etternavnet er nok forandret til Haugdahl, mener Guddingsmo som onsdag presenterte «Tidsbilder – Avisartikler 1908 – 1930 – O.S.Haugdahl» med Verdal historielag som utgiver.
Tidsbilder
Haugdahl kom til Leksdalen der han var lærer på begge skolene fra 1886 til 1999. Han var medlem i herredsstyret og hadde flere offentlige verv. Hans store interesse utover dette var lokalhistorie. Haugdahls datters artikkel «Etterladte optegnelser» - også den fra 1951- førte Guddingsmo videre til det nitidge arbeidet på Verdal bibliotek. Her har han funnet de mange lokalhistoriske artikler som Haugdahl skrev for Innherreds Folkeblad fram til 1930.
De første artikler stod på trykk i 1908 i forbindelse med dannelsen av Værdalsbruket. Her går Haugdahl inn på selveier- og leilendingsforholdet i Verdal, i en tid der det var kongen (staten) og kirken som i hovedsak eide jorden.
Ting tar tid
Gudrun Kvålen Veimo i årbokredaksjonen kan fortelle at det har tatt litt tid å få laget skriftet, som er det 50 i rekken av denne type publikasjoner. Det er hentet inn foto og illustrasjoner, blant annet er det samarbeidet med Verdaslbilder.no.
– Det var for tre år siden det kom en epost fra Svein med mange vedlegg. Han lurte på om ikke disse artiklene kunne brukes i årboka, eller gjøres tilgjengelig på annet vis. Vi skjønte at vi måtte gjøre noe med dette, og kom fram til at vi måtte utgi et hefte. Det har tatt sin tid, men nå er heftet til salgs på bokhandelen, sier Kvålen Veimo.
Årbokkomiteen og leder av Verdal historielag, Roald Veimo, skryter av arbeidet som Guddingsmo har gjort.
– Guddingsmo skal ha æren for at dette stoffet kommer fram i lyset igjen. Noen av artiklene er skrevet for mer enn hundre år siden og får nå et nytt liv. Det er mye interessant stoff som også forteller hvordan nasjonen Norge ble bygget, sett med lokale øyne.
Skryter av arbeidet
Blant artiklene er det en som handler om «Roskildefreden og Trøndelagen». Guddingsmo mener Roskildefreden er et lite påaktet stykke historie. Kort sagt førte denne fredsdavtalen til at Trøndelag ble avstått til Sverige.
– Er det noe i artiklene som har overrasket deg?
– Det må være den sterke stillingen som St. Olav hadde i Sverige. Olavsdyrkelesen ser ut til å ha vært sterkere der enn i Norge, sier Guddingsmo. Fra artikkelen: (...) Ganske merkelig er det også at mens feiringen av St. Olavs festdag ganske glemtes hos oss, har den på enkelte steder i Sverige vært feiret like til den siste tid. Et sådant sted er St. Olavs by, Oleby, i Skåne. (...)
Verdt å merke seg er også en artikkel om gammel samferdsel mellom Jemtland og Norge. Opprinnelig ble det trykket 28. september 1928. Her beskrives blant annet jemthandelen med Levanger.