Men da trenger de hjelp, og setter sin lit til blant annet folk på påsketur. Bjørnespor i snøen kan være det som trengs for å få igangsette jakt på skadegjørerne - og lykkes med jakta.

– Hvis folk ser noe de mener kan være bjørnespor kan de ta kontakt med en av de to lokale rovviltkontaktene til Statens Naturoppsyn, enten Stein Sagvold (908 80 213) eller Oddleiv Aksnes (957 35 801), oppfordrer Simon Sivertsen Landfald og Eivind Grande Gudding.

Ta bilder

De representerer henholdsvis Verdal og Frol sauavlslag.

– Ta om mulig et bilde av sporene, gjerne med hånda ved siden av for å vise størrelsen på dem. Bjørnespor og jervespor er faktisk ganske like, jerven er større enn folk flest tror, sier Simon Sivertsen Landfald.

Det er også en fordel om det tas bilder av sporrekker bortetter snøen, og ikke bare enkeltspor.

De siste årenes påviste rovdyrskader viser at bjørn beveger seg i hele utmarksområdet, fra Sandvika i øst til Vulusjøen og Frolfjellet i vest.

Har lovet prioritering

Dersom det kan påvises bjørn, har sauavlslagene tiltro til at samkommunen søker Miljødirektoratet om felling av bjørn. Tidspunktet nå er det rette for å ha best mulig forutsetninger for å kunne lykkes med jakta.

– Rovviltnemnda i Midt-Norge har også sagt at det skal prioriteres uttak av bjørn i Meråker, Levanger og Verdal, så vi har et lønnlig håp om at søknaden om å få gjennomføre skadefellingsjakt med det kommunale jaktlaget blir innfridd, sier Eivind Grande Gudding.

Gjennom rovdyrforliket er det fastsatt hvilke områder som må påregne tap som følge av de ulike rovdyrene. Levanger-Verdal-området er i den sammenhengen sagt å måtte tåle tap som følge av jerv og gaupe. Skadevoldende bjørner er det derimot andre deler av landet som skal ta konsekvensene av.

Helt i mot vedtatt plan

Men istedet for at bjørnen per definisjon ikke skal volde sauebøndene problemer her, har den blitt den største skadegjøreren av alle. I fjor ble det påvist og erstattet skader som følge av bjørnens herjiniger for 372 individer. Færre ble tatt av jerven.

– De siste årene har bjørnen sittet klar idet jeg har sluppet sauene mine på beite i området Hellberget i Tromsdalen. Ett døgn etter slipp har det vært fire-fem sauer som er tatt. Det kommer til å skje i år også, hvis ikke bjørnen tas ut, sier Eivind Grande Gudding.

Unntaket var det året en av Ti på topp-postene lå på Lyngsvollen. Da var rovdyrtapet minimalt.

Gudding og Sivertsen antar at det kan være to-tre bjørner som herjer i Levanger og Verdal. Skader som følge av bjørn er påvist i hele beiteområdet, og faktisk så nært som en kilometer unna Mulekrysset. Så bjørnen holder seg ikke bare langt unna bosetting heller.

– Bare det å få tatt ut en av skadegjørerne vil sannsynligvis begrense tapene mye, antar Simon Sivertsen Landfald.

Forundret over Fylkesmannen

Før årets beitesesong er det søkt om midler til sporleting etter bjørn. Den søknaden ble avslått av Fylkesmannen.

– Det er frustrerende, og føles ganske merkelig. De vet at de må betale ut store summer i erstatning for sauetap etter sesongen. Hvorfor de sier nei til å gi kanskje 70.000 kroner i støtte til at jaktlaget kan lete spor, når de må ut med 500.000 kroner i erstatning i høst er vanskelig å forstå, sier Landfald.

Sauavlslagene er lite fornøyd med handlekraften Fylkesmannen har vist overfor utfordringene med rovdyr.

– Det føles som om at avstanden til Steinkjer er minst like stor som til hovedstaden, beskriver de, og mener det er byråkratene som er hemskoen. At de faktisk ikke iverksetter de tiltakene politikerne har bestemt.

Ødelegger livsverket

Rundt 14.000 sauer er på beite fra bønder i sauavlslagene i Verdal og Frol. I fjor mistet de 1244 individer.

– Erstatningsordningene fungerer, men det å miste mange dyr - og mange gode avlsemner - ødelegger enormt for arbeidet bøndene legger ned for å lage gode besetninger, i tillegg til det rent følelsesmessige rundt å miste husdyr man har et forhold til, sier Simon Sivertsen Landfald og Eivind Grande Gudding.