Mens aske fra norsk fabrikkproduksjon må deponeres i godkjente anlegg, utnyttes samme restmateriale som ressurser i både Sverige og Danmark. Der brukes aske som fyllmasse i veier og utfyllinger, samt som gjødsel for skogsområder i landbruket. Aske passer godt til slike formål, og benyttes i hovedsak som råstoff i disse landene. Askedeponispørsmålet ble reist i Stortingets spørretime som et skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til klima- og miljøminister Vidar Helgesen. I spørsmålet spurte hun om når aske som restråstoff blir klassifisert som en innsatsfaktor på lik linje med våre naboland.

Marit Arnstad stiller seg nå bak spørsmålet til KrF-politikeren, og etterlyser svar fra Helgesen og miljødepartementet på når en regelendring kan komme, utover det gitte svaret i Stortinget i april. I spørretimen svarte Helgesen følgende:

–Jeg ønsker å legge til rette for å utnytte aske fra biobrenselanlegg som en kretsløpsressurs og vil derfor bidra til en tilfredsstillende fremdrift i utredningen av dette spørsmålet. Bruken av asken må selvfølgelig skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Jeg vil ta stilling til behovet for regelverksendringer når direktoratenes faglige anbefalinger foreligger.

Utredes nå

I svaret kommer det fram at Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i et felles oppdrag til Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt om at behovet for endringer i gjødselvareforskriften utredes. Skogsgjødsling er da en del av utredningen. Utredningen ble tidligere i år gitt en utsatt frist til 30. april 2018 for å foreslå konkrete endringer i regelverket. Inntil et nytt regelverk foreligger, må hvert tilfelle av bruk av aske i skog søkes til miljømyndighetene.

–Det er helt unødvendig å vente så lenge, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet.

Hun mener at det bør settes fart i utredningen, slik at blant annet Norske Skog slipper å vente unødvendig lenge. Det vil ikke minst gi økonomiske fordeler, på linje med andre viktige rammevilkår som bør tilrettelegges, mener hun.

–Det vil snu kostnader til inntekter for aktørene. Vi mener derfor regjeringen og departementene på å komme med en ny forskrift, sier hun.

Enorme mengder

På Skogn er det et eget askedeponi på høyden ved Valum ikke langt fra Fiborgtangen. Asken hentes med container og traktor. I 2015 ble det fraktet 30.000 kubikkmeter aske til deponiet fra Norske Skog Skogn, noe som var 10.000 kubikkmeter mer enn i 2010. Fra 2016 ble mengden økt ytterligere, og nå fraktes 35.000 fastkubikkmeter aske til deponiet årlig.

Aske er kjent for å ha lav densitet og veier langt mindre enn pukk, 800 kilo per kubikkmeter. Den inneholder også mye luft, og er isolerende. Det gir det en fasthet som magerbetong, og gjør at asken forsteiner seg når kalken i asken reagerer med fuktigheten i lufta.

Bruk av aske reguleres i dag av gjødselvareforskriften. Aske kan i dag disponeres på jordbruksareal og grøntareal så lenge disponeringen skjer i henhold til bestemmelsene i gjødselvareforskriften.

–Ikke påvist utsig

Helgesen viser i sitt svar til KrF til at askegjødsling kan ha en positiv klimaeffekt med økning av skogstilvekst. Det kan også gi mer fastmarkslignende vegetasjon over lengre tid i grøftet torvmark. Likevel peker en rapport til departementet på at kunnskapen rundt miljøeffekter er mangelfull.

Arnstad mener at det er på tide å innse at utsiving av tungmetaller fra aske ikke er et problem.

–Tungmetaller er det eneste vektige argumentet mot bruk av aske. Men det har blitt målt askeutfyllinger siden 70-tallet uten at det er påvist tungmetaller, sier hun.

Arnstad mener at det er spesielt viktig for store industriaktører med mye askeproduksjon som restavfall å få endret regelverket.

–Vi må få snudd regelverket slik at aske blir sett på som en ressurs, og noe bedrifter faktisk kan utnytte og selge videre, sier hun.

Kan tjene 20 mill. i året

Carsten Dybevig er kommunikasjonsdirektør i Norske Skog. Han sier at askedeponiet har vært en årelang sak for konsernet, som ønsker å kommersialisere salg av aske til fyllmasse.

–Det er veldig positivt å høre at politikere ønsker å bidra til det. Dette har vi jobbet med i mange år, både opp mot rødgrønne og blå regjeringer, men saken stopper i Miljødirektoratets faglige utredninger, sier han og mener at det er uberettiget.

I dag deponerer Norske Skog Skogn om lag 35.000 fastkubikkmeter med aske i et eget deponi på Valum, på høyden med utsikt mot industriområdet på Fiborgtangen. Cirka samme mengde aske deponeres årlig fra fabrikken i Halden.

Marit Arnstad (Sp), her sammen med partifellene Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad, mener at askedeponiene bør utnyttes.

–I dag bruker vi 15–25 millioner kroner i året på deponi for aske. En regelendring for bruk av asken til fyllmasse vil bety en mulig inntekt på 15–20 millioner kroner i stedet, sier Dybevig til Innherred.

For Norske Skog er det ikke aktuelt å bruke asken til gjødsel, men heller som fyllmasse for veier og utfyllinger. Det på grunn av askens gode fyllevne som stødig masse.

–Havna på Fiborgtangen er fylt ut med aske, og det er solid masse. Men vi ønsker å bruke massen på områder hvor det er trygt og ikke skaper miljødiskusjoner, sier Dybevig. Det betyr blant annet veiutfyllinger uten tilsig av vann.

Samtidig legger han til at det er Miljødirektoratet som holder igjen, og stiller krav til deponering av aske. Dybevig mener at det bør være grunn til å følge eksemplene fra Sverige og Danmark.

–Det er akkurat samme fyllmasse, og vi mener at Norge bør følge nabolandene. Om det skjer, kan vi selge det som et ordinært produkt.