Som en del av satsingen på brannsikkerhet i Verdal, Levanger og Frosta er det nå satt i gang et større prosjekt, hvor økt samarbeid mellom kommunale tjenesteytere skal være med å forhindre brann hos risikoutsatte grupper.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) definerer risikogrupper som eldre over 70 år, personer med nedsatt funksjonsevne, demente, folk med rusproblemer og psykiske lidelser, arbeidsinnvandrere og flyktninger. En kartlegging viser at 75 prosent av dem som omkommer i brann tilhører en slik gruppe, og hele 80–90 prosent omkommer i eget hjem.
Får sjekkliste
Den forebyggende avdelingen ved Innherred brann og redning har i den forbindelse fått midler fra Gjensidigestiftelsen, slik at de kunne ansette en prosjektleder for arbeidet. Denne jobben er det Anna Maria Dyrstad som står for.
–Jobben min blir å sørge for at de ulike etatene møtes og at vi setter i gang arbeidet med å kartlegge de som bor i egne boliger og mottar kommunale tjenester, sier hun.
Målet er at alle risikoutsatte personer skal få utført en brannvernsjekk i hjemmet, noe ansatte i kommunen vil få opplæring i.
–Vi har laget ei sjekkliste som de kan følge. Den er veldig enkel og når de i tillegg får opplæring, blir det ingen avansert jobb, sier hun.
Pålagt arbeid
Ved hjelp lista kan den ansatte for eksempel finne ut om det mangler røykvarsler i boligen, se om det er frie rømningsveier og utføre enkel sjekk av elektriske installasjoner.
–Man kan også sjekke om beboeren bruker levende lys, og erstatte disse med ledlys. Det kan også være at en person trenger tidsur på kaffetrakteren eller komfyrvakt. Det er ofte ganske enkle tiltak som skal til, men som kan øke sikkerheten betraktelig, sier Dyrstad.
Hvor ofte skal det tas en slik sjekk?
–Det er ikke besluttet formelt, men det kan være snakk om årlige sjekker. Jeg tenker det er lurt å få inn rutiner på det ved førstegangs tildeling av kommunal bolig. Deretter må de som er nærmest personen, pårørende eller tjenesteytere, ta en ny sjekk dersom helsetilstanden endrer seg, sier hun.
Ifølge forskrift om brannforebygging er kommunene pålagt å drive slikt arbeid, men et samarbeid på tvers av etater har ikke blitt gjort i like stor grad tidligere.
–Det finnes kommuner som har slike samarbeid med brannvesenet fra før, men det er ikke formalisert. Det blir tatt litt mer nå og da, så prosjektet er for å få en struktur på det, slik at man møter kravene som står i brannforskriften, sier hun.
Vil bevisstgjøre folk
En del av bakgrunnen for denne satsingen, er at stadig flere eldre bor lengre i egen bolig.
–Jeg har selv jobbet i hjemmetjenesten og vet at noen var bekymret for brukeres adferd, blant annet tanken på at vedkommende kunne sovne under røyking eller at personen hadde mye papir og levende lys rundt seg, sier hun.
Dyrstad sier prosjektet kan bidra til å øke kunnskapen om brannvern og gjøre folk bevisst på hva man skal se etter.
–At det blir en slags ryggmargsrefleks når man kommer inn i en bolig, sier hun.
Hva vil dette ha å si for beboeren?
–Det vil ha utrolig mye å si. Mange har verken fysisk eller psykisk evne til å tenke på brannvern. Spesielt eldre merker ofte ikke selv at de begynner å miste ferdigheter, syn og hørsel. Så målet er jo i bunn og grunn at det ikke skal omkomme noen i brann, sier hun.
Starter sjekker i oktober
De siste årene har antallet omkomne i brann gått ned, og med dette arbeidet håper brannvesenet at tallet synker ytterligere.
–Vi har sett at tidligere slike kampanjer har effekt, blant annet ved at salget av komfyrvakter har økt, så vi ser at det å spre kunnskap og ha fokus på holdninger fungerer, sier leder ved forebyggende avdeling, Terje Rennan.
De første rundene med brannvernsjekk vil bli utført i oktober, når alle trygghetsalarmene i Verdal og Levanger skal få nye SIM-kort.
–Det er rundt 350 som har trygghetsalarm i Levanger og cirka 300 i Verdal, så bare etter denne runden vil vi ha favnet en stor del, sier hun.