– Blir du statsråd?

– Spørsmål som det prøver jeg å tenke minst mulig på. Oppmerksomheten rettes mot valgkampen, og nå trenger vi å fokusere på å klare siste innspurt. Alle slike spekulasjoner er med og forstyrrer bildet.

Arild Grande (39) er på oppløpssiden. Der er han selvsagt ikke alene når kampen om velgernes gunst skal kjempes. Sett med bostedsbrillene Levanger/Verdal, er arbeiderpartirepresentanten fra Ytterøy likevel den politikeren som står nærmest å havne i posisjoner i landets styrende organer, og kanskje til og med en ministerpost? Nå eller senere.

– Er det et personlig mål?

–  Jeg har allerede oppnådd et av mine store politiske drømmer. Det gjorde da jeg møtte LO-lederen på Kværner Verdal. Jeg har alltid drømt om å stå blant de ansatte på Kværner og snakke politikk med dem. Det gjorde jeg mandag, og det var stort. Personlige ambisjoner tenker jeg minst mulig på. For meg handler det om å gjøre jobben så godt som mulig, så får vi se hvor det ender opp. Men det er det jo hyggelig å bli nevnt.

– Nå snakker du som en idrettsutøver.

– Det er nok som politikken, som i idrett, hvis du fokuserer på resultat og egen suksess, så forstyrrer det spillet.

– Stortingsrepresentanten Arild Grande, den er saken er vel klar også etter mandag?

– Jeg håper det, og det ser gunstig ut med tanke på to representanter fra Arbeiderpartiet. Vi hadde ambisjoner om tre, men så er det også et delmål å få levert en bra benk fra Nord-Trøndelag som igjen kan bidra til regjeringsskifte.

Arild Grande er partiets andrekandidat, og etter alle solemerker går det mot en ny periode på tinget, den fjerde i rekken siden han først troppet opp i 2005. 39-åringen er utdannet som musiker, med kirkeorgel som hovedinstrument. Han innrømmer at han savner musikken, selv om pianoet på heimebane gjerne brukes i private sammenhenger, som en morsom og fin hobby, slik at han beskriver det.

– Jeg drømmer om ei framtid på Innherred. Vi tok over barndomsheimen på Ytterøy for tre år siden, og driver og pusser opp denne. Så får vi se hvilke muligheter som bryr seg. Jeg savner musikken, men etter såpass mange år uten å spille daglig, er jeg rimelig rusten i faget.

– Hva har gledet deg mest i valgkampen?

– Å se det store engasjementet blant unge. For eksempel i skoledebattene. Jeg opplever at ungdommene er oppriktig interessert i å få presentert de politiske løsningene. Det er godt å se. Jeg synes dagens ungdom er flinke til å være oppdaterte på samfunnet rundt seg.

– Så ungdommen nå til dags ... det går ikke rett vest?

– «Ungdommen nå til dags» er et honnørbegrep. Det er mange ting unge mennesker i dag skal forholde seg til, med press om prestasjoner, utseende og ferdigheter fra alle kanter. Jeg er imponert over dyktige, svært samfunnsengasjerte ungdommer. Vi ser at mange gir av seg selv til fellesskapet og til samfunnet rundt seg. Det synes jeg er strålende å se.

– Hva har opprørt deg mest i valgkampen?

– At den har handlet veldig mye om meningsmålinger og retorikk framfor politiske løsninger, om samarbeidskonstellasjoner og ting som har skygget for de politiske skillelinjene. Debattspaltene har ofte inneholt ytringer preget av splittelse og oppkonstruerte konflikter, som jeg tror, i alle fall til dels, kan gi folk en følelse av avmakt. Dette er utfordringer vi ser i politikken internasjonalt, noe som igjen har dannet grunnlag for populistiske strømninger og politikere med radikale holdninger. Det presenteres få politiske løsninger. Jeg tror det fører til at folk blir oppgitte og dermed mister trua på politiske ledere. Hvis dette får fortsette i Norge, så går vi en farlig vei. Utviklingen kan meget vel komme til Norge. Jeg mener valgkampen i år har vært et negativ vendepunkt i så måte, med en aggressiv tone, personlige angre hvor det har blitt satt stempel på politiske meningsmotstandere i stedet for å ta a selve debatten. Det er søkt splittelse framfor løsninger. Der må alle partier ta ansvar.

Mandag går Arild Grande til Herredshuset på Ytterøy for å legge sin stemmeseddel i valgurnen, og vi tipper han ikke trenger å sitte hele helga for å klikke på nettbaserte valgomater for å finne ut hvilket parti han vil stemme på. På kvelden bærer det til valgvaker, først i Levanger, dernest i Steinkjer.

– Det er alltid ulidelig spennende, konkluderer han.