Middagen smaker ingenting. Det eneste som råder grunnen i sinn og sjel er frykten for hvordan de andre vil se på deg, saumfare deg, måle deg både opp og ned og etterpå snakke om deg. Nervøsiteten. Og svetten. De klamme hendene. Pulsen som stiger. Følelsen av å snuble i ordene, og enda verre: For nå tenker du bare på det du helt sikkert kommer til å glemme. I et ubesluttsomt øyeblikk for en tid tilbake sa du«ja» til å være dagens bryllupstaler. Snart skal du reise deg foran 100 mennesker som har blikket vendt mot akkurat deg.

Så kan du tenke deg hvordan en konsertpianist kan ha det. Eller vokalisten i et rockeband. Folk som har tenkt å leve av å være i sentrum for publikums oppmerksomhet.

Med et problem: Sceneskrekk.

Går i lås

–Jeg har sett musikere som kommer i behandling som har hatt så store plager at de må avbryte karrieren sin. Det kan være folk med store talenter som spiller helt fantastisk i øvingsrommet, men som går helt i lås og ikke får ut potensialet sitt på scenen, sier professor Ottar Bjerkset. Han tilføyer at oppunder halvparten av alle studenter i større eller mindre grad kjenner på plager ved det å stå på scenen, og at rundt 20 prosent av etablerte musikere opplever det samme.

En konsertsimulator som utvikles og i disse dager kjøres i gang på Nord universitet skal bidra til at den reelle sceneopptredenen blir langt mer hyggelig enn den kunne ha blitt om sceneskrekken får overtaket. Foreløpig snakker vi om en prototyp av en simulator, men konseptet er såpass interessant, både i et undervisnings- og forskningsperspektiv, at planene både for en fullverdig «versjon 1.0» og en framtidig, oppgradert «versjon 2.0» formes på løpende bånd.

Effekten er godt dokumentert. Hvor preget blir du dersom du skal tale eller opptre foran en stor forsamling? Gjør meg ingenting. Sommerfugler i magen og smånervøs. Nervøs, men takler det likevel greit En angstfull seanse jeg bare under tvil gjennomfører. Full sceneskrekk. Svetten pipler, og opptredenen snubler. Tar aldri på meg slike oppdrag. Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Hvor preget blir du dersom du skal tale eller opptre foran en stor forsamling? Gjør meg ingenting. 4% Sommerfugler i magen og smånervøs. 32% Nervøs, men takler det likevel greit 24% En angstfull seanse jeg bare under tvil gjennomfører. 4% Full sceneskrekk. Svetten pipler, og opptredenen snubler. 12% Tar aldri på meg slike oppdrag. 24% Du har allerede stemt 25 stemmer

Publikum vs. publikum

Konsertsimulatoren er tenkt brukt både til forskning og undervisning, og rent praktisk for studentene, også til scenetrening. Enkelt forklart fungerer det slik at bandet kan stå i et øvingsrom helt alene, men samtidig få publikum projisert på en stor skjerm foran seg. Så autentisk som mulig. Underveis kan musikernes opptreden filmes, slik at de i etterkant kan studere hvordan de selv opptrådte.

Ideen ble unnfanget for en tid tilbake, og helt siden 2011 har forskere, med førsteamanuensis Jonas Rennemo Vaag og professor Ottar Bjerkeset i spissen, sett nærmere på musikernes helse.

–Prestasjonsangst, eller nervøsitet for å stå på scenen, er et problem som både etablerte musikere og studenter trekker fram som en utfordring, opplyser de. Skillet mellom øvingslokaler og reell konsertsituasjon oppleves som stort. Nå skal forskerne finne ut om simulatoren kan være et bidrag til å gjøre deg tryggere på scenen.

–Ikke nødvendigvis redusere prestasjonsangst, men skape litt større ro, slik Vaag beskriver det.

Tidligere har ensemblet bak forskningsprosjektet ved Nord universitet besøkt et tilsvarende miljø ved Royal College of Music i London, som allerede har benyttet seg av en lignende modell. Fysiologiske målinger derfra viser at musikkstudentene har omtrent den samme responsen ved å stå foran simulatoren som de har i en reell konsertsituasjon. Selv om simulator-oppsettet er enkelt.

–Det er liten forskjell mellom den kroppslige stressaktiveringen i en simulator og på en scene, sier Bjerkeset.

Vasker ut skillet

–For en som forbereder seg til å spille, så er det ikke nødvendigvis slik at situasjonen må være identisk med det vedkommende skal ut i, men det at det settes i gang noen tankeprosesser, med simulatoren som et hint på det som venter, forklarer Vaag.

Konsertsimulatoren er med andre ord med på å vaske ut skillet mellom øving og konsert.

–Bare å utfordre seg selv til å stå i en situasjon som har visse likhetstrekk vil gi deg læring, selv om du rasjonelt sett vet at det ikke er det samme.

Jonas Rennemo Vaag mener prosjektet er interessant av flere grunner, for her handler det ikke bare om psykologi.

–Vi har tenkt å teste det ut, forsøke å finne svar på om en slik simulator går an å bruke i musikkundervisning. Det er ikke tanken at forskerne skal sitte i et hjørne og notere hva som skjer, men vi skal spørre dem som bruker simulatoren om hvordan den oppleves, hvordan de bruker den og hvordan de ser for seg at den kan utvikles bedre, og på den måten være til utnytte for dem.

Det første året blir en test- og utviklerfase.

Hvis det viser seg nyttig for musikkstudentene, tenker vi at det også kan ha relevans for flere miljøer. Eksempelvis lærerutdanninga, med lærere som skal ut i klassesituasjon, sykepleiere som skal gi rapport til «gamle gretne leger» settinger der de blir sett på, noe som også er en form for eksponering, supplerer Ottar Bjerkset.

Utvikles videre

Jonas Rennemo Vaag berømmer samarbeidet mellom musikk- og helseutdanningen på Røstad, samt multimedieteknologi på Steinkjer. Sistnevnte håndterer den teknisk-teknologiske biten av konsertsimulator-prosjektet.

–Vi er fortsatt i prototyp-testinga. Det som er viktig er å få det så autentisk som mulig, sier Håvard Sørli, og lover ytterligere tilpasninger, blant annet med bredere bilde, høyere oppløsning og variasjoner av innhold. I tillegg bobler han av ideer til hva simulatoren kan utvikles til i framtida, med VR og publikumsrespons som et par av stikkordene. Uten at han egentlig har nevnt hva som kan komme i «2.0-versjonen».

–Det er våre studenter som blir prøvekaniner. Det er viktige metodiske og pedagogiske aspekter. Kanskje får dette studentene til å øve mer, til å yte mer og til å være mer målrettet når de skal prestere. Det blir spennende å se, sier Anders Dalane musikkutdanningen.

For studentene er prosjektet frivillig. Responsen har vært svært så positiv.

–Noen vil kanskje se på dette som en behandling for angst for å gå på en scene, men på sikt er det ikke behandlingsperspektivet som er mest interessant. Det vil heller være tanken om at folk skal bli bedre formidlere, tilføyer Hans Jørgen Støp. Han mener enhver får denne berømte tørrheten i halsen når de står foran en forsamling.

–Enten du skal holde en tale til bruden eller om du skal ha en rockekonsert. Dette er ikke det hippeste av det hippe på teknologi, men her er det innholdet som blir spennende å jobbe med, og det at vi kan bruke teknologien på vår side.

Prosjektet blir presentert under forskningsdagene, nærmere bestemt på Røstad 21. september.