– Det var veldig fint vær i helga, og da ble det produsert mye, sier Ellen Skavhaug.
Hun står ved en inngjerding på gården Dagali i Leirådal og kikker opp på det enorme fjøstaket som for en måneds tid siden ble dekket av blåfargede panel.
–Det er det største jeg har installert hittil. Sannsynligvis er det et av de største i Trøndelag, forteller Johannes Moen, som står ved siden av gårdeieren.
170 kvadratmeter
Er det noe han er lidenskapelig opptatt av, så er det nettopp dette. Med en mastergrad i fysikk og fornybar energi, sitt politiske engasjement i Miljøpartiet De Grønne og med lang erfaring innen energibransjen, er det ikke tvil om at klima- og miljøtiltak er noe han brenner for.
For noen år tilbake etablerte han sitt eget firma, hvor han tilbyr installasjon av solcelleanlegg som kobles til strømnettet, i motsetning til de man har på hytter, som kobles til et batteri.
En slik produksjon gjør at huseieren blir plusskunde hos energiselskapet sitt og strømmen man ikke bruker selv, kan vedkommende selge til dem. Anlegget Moen nå har satt opp hos Skavhaug er det syvende i rekken.
–Det er cirka 170 kvadratmeter stort og har en effekt på 26 kilowatt. Det skal kunne produsere i underkant av 20 000 kilowattimer i året, noe som er cirka det en normal, norsk husstand bruker, forteller han.
–Spennende
Solcelleteknologien utvikles stadig. Den blir rimeligere å installere og panelene får bedre kvalitet. Det skal sørge for at de samler opp energi fra solen selv på gråværsdager, noe det er mange av i Trøndelag.
–Du produserer mindre strøm her enn du ville gjort i Sahara, men man får fortsatt nok til at det blir lønnsomt. Dessuten er det et kjempebidrag til miljøet og klimaet, sier Moen.
Anlegget i Leirådal ble koblet til strømnettet i midten av august, og på cirka en halv måned har det produsert 1000 kilowatttimer. Det er litt i underkant av hva en typisk norsk husstand bruket i løpet av en måned.
–Jeg synes det er en veldig spennende måte å få produsert strøm på, i tillegg til den økonomiske delen ved det. Jeg synes det passer godt inn på gården også, som har blitt drevet økologisk siden 1991, forteller Skavhaug.
NTE-prosjekt
Stadig flere får øynene opp for denne måten å produsere strøm på. I 2016 startet NTE et pilotprosjekt hvor målet er å se om solenergi kan bli lønnsomt for både dem selv og forbrukeren. De tok Facebook til hjelp og søkte etter familier som ville installere solcelleanlegg på hustaket sitt. Ansvarlig for prosjektet, Therese Troset Engan, kunne da melde om en overveldende interesse. Over 500 personer ville være med, men kraftselskapet skulle bare ha 20.
En av huseierne som ble plukket ut måtte betale et engangsinnskudd på 15.000 kroner, noe de senere kunne få refundert fra Enova, da dette er et miljøtiltak. Deretter var det nærmest snakk om en leasingavtale, hvor huseieren betaler rundt 700 kroner i måneden i 15 år. Da er anlegget nedbetalt og blir deres.
Har produsert i tre år
Johannes Moen har også solcellepanel på huset sitt i Steinkjer, det har nå vært i produksjon i tre år. Det kostet rundt 46 000 kroner og er på cirka 20 kvadratmeter, mot Skavhaug sitt nyinstallerte anlegg på 170.
–Det produserer litt over 2000 kilowattimer i året, cirka 10 prosent av et normalt forbruk. Prisene var derimot høyere da jeg installerte det, så jeg har kanskje spart inn kostnaden i løpet av 15 år, forteller Moen.
Summen for platene på det enorme taket på Dagali er selvfølgelig vesentlig høyere enn Moen sitt. 250 000 kroner må Skavhaug ut med.
–Hadde jeg ventet i ti år ville jeg garantert fått det mye billigere og det ville kanskje vært mer effektivt, men hvis alle tenker sånn så blir det aldri noe av, sier Skavhaug.
Spart inn på cirka 10 år
Anlegget på fjøstaket er delt i to, det ene går til husstanden, mens det andre går til gårdsdrifta. Førstnevnte får Skavhaug støtte til fra Enova, rundt 28 000 kroner, mens delen som går til gårdsdrifta slipper hun å betale moms for og kan skrive av på skatten.
Panelene regnes også å vare like lenge som et vanlig hustak, i cirka 30–40 år og krever lite vedlikehold. Ifølge Moen skal kostnadene være spart inn på rundt 10 år.
–Man sparer jo penger på dette år for år, både fordi man ikke trenger å kjøpe så mye strøm og fordi man kan selge det man ikke bruker selv. Det er flere selskap som betaler godt for energien man produserer, så du tjener egentlig mer på å selge overskuddet, enn å bruke det selv, sier han.
Moen håper flere ser nytten i solcelleteknologi og at flere velger å bli sin egen strømleverandør.
–Du bidrar til en industri som er helt avgjørende for å begrense klimaendringer. Du blir en produsent av fornybar energi, og dersom vi får mye av det i Norge, kan vi selge den ute i
Europa, og det kan erstatte produksjonen av for eksempel kullkraft, sier han.
Selv om det er overskyet når Innherred besøker gården i Leirådal tikker kilowatt-tallet stadig oppover på boksen i fjøset.
–Det blir spennende å se når det har gått et år, når vi har fått med hele sommeren, hvor mye vi sparer på dette, sier Skavhaug.
Tror du dette er framtiden?
–Ja, det er jeg helt overbevist om.
–Luksus
En av dem som har fått testet teknologien en stund er Per Kristian Overmo fra Verdal. I august i fjor fikk han lagt et anlegg på rundt 70 kvadratmeter på hustaket sitt i Forbregd Lein.
–Jeg hadde sett mye om solcelleteknologi på tv-en og syntes det så spennende ut. I tillegg så det ut til å være en bra måte å redusere strømregninga på. Så jeg forhørte meg med noen bekjente og kom da i kontakt med Johannes Moen, sier Overmo til Innherred.
Anlegget har en effekt på 11 kilowatt og kostet 100 000 kroner å sette opp. Denne summen er etter midlene fra Enova er trukket fra. Via en app på telefonen kan Overmo til enhver tid se hvor mye strøm som blir produsert, og hvor mye familien hans bruker.
–Vi har sett at det produserer rundt 70 kWh i løpet av en finværsdag, sier han.
Overmo har foreløpig ikke fått sett hvordan det påvirker strømregningen, da han for noen måneder siden skiftet kraftleverandør. Men ut fra appen kan man se at han siden august har produsert mellom 8000 og 9000 kWh. Det tilsvarer i overkant av 8000 kroner.
–Det er luksus, sier han.
Fortsetter det slik, regnes anlegget hans å være helt nedbetalt innen 11–12 år.