Gjennom flere år har jeg kjent Torbjørn Skårstad i Verdal, han er egentlig fra Skogn, der han vokste opp i en god heim med foreldre og søsken. Han var elev ved Lysaker skole i Skogn, og han fylte 70 år 12 april i år. Torbjørn Skårstad kom jeg i god kontakt med på 1990-tallet, og han søkte min hjelp fordi han følte at han var blitt feilplassert på Røstad off. Skole i Levanger, og senere på Ekne off.framhalds-og yrkeskole på Ekne. Disse spesialskolene var for de såkalte evneveike, og Torbjørn Skårstad fikk denne forferdelige diagnosen i 1959, og han har aldri akseptert at han var evneveik.
Og hans liv har gang på gang bevisst at han aldri har vært evneveik, og han søkte på 1990-tallet om såkalt billighetserstatning fra staten, og senere fra Levangrer kommune. Begge steder ble hans godt begrunnede søknader avslått, og det føles veldig urettferdig, den dag i dag! Hans lege i 1997 i Verdal var Jan R. Tunby. Han skriver i en legeerklæring blant annet følgende om Torbjørn Skårstad: «Ut fra min kjennskap til Torbjørn Skårstad, og erklæring fra tidligere leger som har kjent han i mange år, er det overhodet intet grunnlag for å si at Skårstad passer under merkelappen «evneveik».
Lege Tunby sier videre: «Hans karriere og livsløp tilsier heller ikke noen slik diagnose. Hvilket grunnlag man hadde for de vurderinger som ble gjortda han ble plassert på Røstad off. Skole, skal jeg ikke uttale meg om. Men for meg som hans lege i dag er det umulig å forstå at en slik diagnose har blitt satt, og jeg forstår godt hans ønske om å søke om billighetserstatning», skriver lege Jan R. Tunby.
Torbjørn Skårstad tilbrakte vel 4 år i spesialskoleverket. Verst var forholdene på Røstad off. Skole, men heller ikke på Ekne off. Skole opplevde han noen gode år! Torbjørn Skårstad mener selv at hans senere livsløp og yrkeskarriere har bevisst at han ikke kan være evneveik og at diagnosen i de viktige barneårene derfor var feil.
Arne Skouen sa i 1967 i et foredrag i Det Norske Studentersamfunnet, følgende om spesialskolene: «En av mine viktigste kamper er spesialskolene. De må vekk, de ødelegger barn», sa Arne Skouen. Skouen understreket følgende dette: «Vi bekjempet utbyggingen av spesialskolene alt vi orket, fordi den skrikende mangelen på fagfolk gjorde dem til konsentrasjonsleirer med ungene presset sammen i skremmende internater. De ble oppbevart, ikke opplært», hevdet Arne Skouen.
Sånn ble livet ødelagt for Torbjørn Skårstad, han ble oppbevart, men aldri opplært.
Til tross for de ødeleggene årene på disse to spesialskolene, har Skårstad klart seg rimelig greit, han har jobbet og ikke lagt samfunnet til last. Han ble aldri kriminell heller, slik enkelte medelever fra spesialskolene ble. Han ble henvist til et uverdig liv i spesialskolene, hvor han ble krenket, tilsidesatt og oversett, fikk han ingen rimelig opplæring eller hjelp. Torbjørn Skårstad mistet mange skoleår.
Da Sivilombudsmannen undersøkte saken om spesialskolene Ekne off. Skole og Røstad off. Skole i 1967, ble barnepsykologene Ruth Frøyland Nielsen og Gerdt Henrik Vedeler som sakkyndige konsulenter om miljøet på disse skolene.
Deres dom var knusende: «Selv om vi har inntrykk av at mishandlinger og overgrep nå ikke finner sted, representerer institusjonene en mentalhygiensk uforsvarlig situasjon for de barn som er henvist til å ha dem som hjem gjennom mange år.»
I Sivilombudsmannens uttalelse om spesialskolebarna heter det: «De blir overlatt til seg selv, og står uten papirer av noe slag om skolegang og opplæring.De har vanskelig for å skaffe seg arbeid, og vanskelig for å oppnå faglig utdannelse. Det hevdes at mange kommer galt avsted. Det bør søkes etablert et ettervern som kan gi større sikkerhet for at barna fra disse skolene får den støtte de trenger når de etter endt skolegang skal finne sin arbeidsplass og tilpasse seg samfunnslivet», skriver Sivilombudsmannen i sin av dom i 1967.
Merkelappen evneveik som Torbjørn Skårstad fikk, er sterkt krenkende og håpløs. Han har søkt Levanger kommune om oppreisning, men to ganger har de avslått hans søknader, og det er sterkt beklagelig! Skårstad har aldri vært evneveik, og i likhet med mange andre i samfunnet, ble han feilplassert på spesialskolene. Han har klart seg bra gjennom sine 70 år, men han får aldri ro i sjela så lenge hverken staten eller Levanger kommune har beklaget den feilbehandlingen han fikk som liten gutt. Og det er dypt beklagelig!
Torbjørn Skårstad hadde fortjent et bedre liv, og alderdom. Men Levanger kommune kan hedre han nå med en oppreisning, om de ønsker å gjøre opp for gammel urett og be Torbjørn om unskyldning! Det føles sterkt beklagelig at Torbjørn Skårstad fikk merkelappen: Evneveik!
Ola Ødegaard