Torbjørn Skårstad (70) har måttet leve med belastningen det har vært å bli kalt «Røstad-tulling». Han var bare 12 år gammel da han i 1960 ble sendt til Røstad offentlige skole, en spesialskole for evneveike. Inntil da hadde han vært elev ved Lysaker skole (i dag Skogn barneskole). Etter to år på Røstad, ble han overført til Ekne offentlige framhalds- og yrkesskole hvor han også var elev i to år.
–Levanger bør ta sin tørn
Det er mange som har støttet ham i at beslutningen om å sende ham på spesialskole i sin tid var grunnløs, og helt feilaktig. Han slet i enkelte fag, og mer skulle det ikke til før han ble stemplet for livet. Torbjørn Skårstad hevder livet hans ble ødelagt, og at han gjennom fire år i spesialskoleverket aldri fikk muligheten til å lykkes.
–Det er på høy tid at Levanger kommune tar sin tørn, sier Torbjørn Skårstad. Vi møter ham hjemme i Vuku.
Nå har han sendt ny søknad til ordfører og kommunestyre i Levanger hvor han ber om oppreisning og erstatning. Han krever 250.000 kroner, og søker i tillegg en unnskyldning fra Levanger kommune.
Ikke fått noe
Torbjørn Skårstad har også søkt om erstatning ved flere anledninger tidligere, men fått avslag, både fra stat og kommune. Myndighetene har kort og godt kastet ballen til hverandre i skyldspørsmålet. Det har hersket noe uenighet hvorvidt det er stat eller kommune som bærer ansvaret, og som er rette adressat for søknader om erstatning.
–Jeg har arbeidet all min dag, men ikke fått et eneste tilbud om oppreisning for feilplasseringen som skoleungdom. Jeg har ikke fått fem øre, verken fra stat eller kommune, sier han. 70-åringen mener det ville vært langt mer kostbart for samfunnet om han hadde endt opp som sosialklient, slik han mener flere av elevene på spesialskoler i sin tid ble.
Selv reiste han ut på sjøen som 16-åring etter fire endte år på spesialskole.
Reiste til sjøs
–Jeg trengte å komme meg bort. Få litt avstand til det som hadde hendt, forteller han. Etter 14 måneder i utenriksfart, fikk han jobb som mekaniker hos Anco i Trondheim. Der jobbet han i åtte år før han fortsatt yrkeskarrieren hos Innherred produkter i Levanger.
Når søknaden nå fremmes ytterligere en gang, denne gang med en lavere erstatningssum enn tidligere, er den formulert av Ola Ødegaard, etter fullmakt fra Skårstad. Ødegaard er på sin side kjent som grunnlegger av, og mangeårig generalsekretær i stiftelsen Rettferd for taperne. Bakgrunnen fra Røstad er noe han aldri nevnte i arbeidssammenheng.
–Jeg tok sjansen og løy i stedet om fortida, forteller han. Overbevist om at han bare ville møtt lukkede dører hos arbeidsgiverne dersom de hadde visst om årene ved spesialskolene.
Ingen skal ha slik start
–Det hersker ingen tvil om at Torbjørn Skårstad opplevde en særdeles vanskelig start på livsveien sin. Oppholdet på de to spesialskolene har naturlig nok satt dype spor. Han ble utsatt for mishandling og overgrep, og fikk ikke den opplæringen han skulle ha. Ingen barn skal ha en slik start. Torbjørn Skårstad opplever at hans liv ble ødelagt. Det har skapt angst og psykiske plager i voksen alder.
Under tiden på Røstad offentlige skole ble han ofte betraktet som en «Røstad-tulling». Mennesker i Levanger kalte ham en «tulling». Han ble i 1959 diagnostisert som evneveik. Skårstad mener selv at hans livsløp og yrkeskarriere har bevist at han ikke kan være evneveik, og at diagnosen i de viktige barneårene derfor var feil. Han mener at hans barndom og ungdom ble ødelagt gjennom årene i de to spesialskolene.», skriver Ola Ødegaard.
Må få moralsk oppreisning
Han poengterer også at Skårstad må få en moralsk oppreisning, ved siden av erstatningssummen på 250.000 kroner. Ødegaard føyer til at det ikke er akseptabelt dersom ordfører og kommune tar til orde for at saken fra kommunens side er ferdig.
–Det er den ikke, fastslår Ødegaard, som i søknaden fra Torbjørn Skårstad også viser til et innlegg fra Trond Knudsen, publisert i Innherred 14. november. Knudsen vokste opp i samme nabolag som Torbjørn Skårstad, og skriver: «... jeg husker godt hvor undrende naboene og mange andre var til at Torbjørn ble tatt ut av heimen sin og vanlig norsk skole og plassert på en spesialskole og internat som tok fra han retten til oppvekst og et liv som et normalt barn, ungdom og etter hvert voksen. I ettertid tyder alt på at dette var en feilvurdering og en feil handling av en lærer/ skoleleder og et system som skulle ha kompetanse og myndighet til å ta en så viktig avgjørelse (...) det er ikke mulig å skjønne at han er vurdert som evneveik.»
Har tidligere fått nei
Levanger kommune avslo gjennom formannskapsvedtak i 2008 og 2009 å opprette en ordning for kommunal billighetserstatning. Flertallet argumenterte med at det er et statlig ansvar. På bakgrunn av at Stortinget gjorde det klart at dette er både et statlig og et kommunalt ansvar, ble saken også forsøkt gjenopptatt via en interpellasjon i 2010. Denne ble avvist av ordføreren. På 90-tallet søkte han om billighetserstatning fra staten. Også denne søknaden ble i sin tid avslått.
Rådmann Ola Stene opplyser til Innherred at siden kommunestyret har vedtatt at Levanger ikke skal ha ordning for billighetserstatning, så vil brevet fra Torbjørn Skårstad bli besvart administrativt.
–Hvem mener du er ansvarlig for feilplasseringen, stat eller kommune?
–Jeg synes Trond Knudsen sier det godt i innlegget, svarer Torbjørn Skårstad. Og refererer: «Torbjørn Skårstad fortjener en oppreisning og en unnskyldning fra ansvarlig myndighet som sto for denne handlingen, Levanger kommune.»
Mange støtter ham
Selv med manglende oppmuntring fra offentlige myndigheter, synes Skårstad det varmer godt med alle private støttespillere. Etter at han for ti år siden fortalte historien sin offentlig, har han fått en mengde respons.
–Av disse har jeg ikke oppfattet et eneste skeivt ord. Det har vært massiv støtte, konkluderer han. Og sier han er oppfordret av andre til å søke oppreisning på ny.
Skårstad mener denne typen saker også praktiseres ulikt fra kommune til kommune, og peker på at han trolig ville fått godkjent søknaden sin dersom han var født og oppvokst for eksempel i Verdal.