Ja, det kan til og med bety noe som går i retning av en demenslandsby. Et begrep og et konsept som først ble gjort kjent i den lille byen Hogeweyk i Nederland, og som den senere tid er på god vei inn også i Norge.
Planleggerne av det nye helsebygget i Verdal spiller opp ideer som for mange kan være både ny og utradisjonelle. Professor og sivilarkitekt Siri Bakken har kastet mange baller i lufta, og en hel del av dem må hun lande før januar. Mandag kveld presenterte hun noen av helsebygg-ideene overfor politikerne i kommunestyret.
Bakken jobber for arkitektfirmaet Oslo Works, og hun er prosjektleder for programmeringen av det kommende helsebygget i Verdal.
–Vi har hatt en aktiv høst. Her er det mange flinke mennesker som er med i prosessen, innledet hun, og viste blant annet til samspillgruppene, ansatte- og brukergruppene, referansegruppene, åpne temakvelder og ikke minst ressursene blant de pårørende.
Som hjemme
–Vi i prøver å få innspill fra mange kanter. Vi har snakket med kompetansesenter for kultur og helse i Levanger, vi har referanseprosjekter i Trondheim, Oslo og Nederland. Vi har snakket med naboer, både nord og sør for tomta, og vi har snakket mye med Verdal videregående skole som på sin side er en interessant partner som igjen kan være med og gjøre dette til innovativt prosjekt, innledet Siri Bakken.
Og spesielt referansen fra nevnte by i Nederland ble viet stor oppmerksomhet. En viktig bakgrunn for det ligger i erkjennelsen av at demens- og eldreomsorg i dag dreier seg om alminneliggjøring og om hverdagsaktiviteter.
–Det livet vi har levd, er også det vi ønsker og bør leve for å ha livskvalitet - i den grad vi ikke er for syke til det, poengterte hun.
I Hogeweyk, som ligger i nærheten av Amsterdam, bor 152 demente fordelt på 23 bokollektiv. I «landsbyen» finnes blant annet kafé, pub, restaurant, teater, butikk og «bygater». Poenget er at de demente skal kunne leve et mest mulig «vanlig» liv, med tilbud som er mer hjemlig enn institusjonspreget.
Fellesarealene er lett tilgjengelige fra alle rom.
På god vei til Norge
–For demente handler det om å gå fra rommet og rett ut til tryggheten. Ikke til en korridor, som vi ser i eksisterende anlegg. For demenssyke kan korridorer være en forvirrende løsning. De kan lett gå i feil retning, noe som igjen krever mye av bemanningen, forklarte Siri Bakken. Hun mener Nederland på noen områder innen eldreomsorgen har vært et foregangsland, og peker på filosofien som ligger bak demenslandsbyen.
–En tenkning som også er på veldig god vei inn i Norge, meddelte hun. De første demenslandsbyene her til lands, finner vi i osloområdet, og er i ferd med å åpnes. Også flere andre steder har ideene fått godt fotfeste i lokalsamfunnet, deriblant Stavanger og Bergen.
Snart kanskje også i Verdal?
Og filosofien, den går på at en tilstreber det Siri Bakken beskriver som hverdagsliv og hjemliggjøring.
–Institusjonene ser ut som hjem, med ulik karakter på boligene. I denne landsbyen i Hogeweyk har hver lille avdeling sin utgangsdør hvor de går ut i det fri. Tørrlageret er innredet som en butikk, der ansatte tar med seg beboerne, går i butikken og handler malt. Det kan være alt fra bleier, sprøyter, vin, sjokolade, kaker, alt mulig. Så går de opp igjen på avdelingen og lager maten der.
Ikke direkte overførbart
Siri Bakken understreker at det eldreomsorgen har en annen struktur på arbeidsoppgavene enn i Norge. En blåkopi er derfor ikke mulig.
–Men det er likevel mye som er verdt å ta med seg videre. Noen sier det er en ghetto. Og ja, det er det. Her finner vi en resepsjon som sørger for at ingen kommer ut som ikke skal ut. Men folk kommer inn, og det er en hyggelig ghetto. Iscenesatt, men den fortoner seg som et trivelig sted å være.
Helsebygget i Verdal dimensjoneres for 132 beboere. Arkitektfirmaet vil ha et mer konkret forslag i januar. Dette vil være et grunnlag for politisk behandling som igjen setter rammene for det videre arbeidet. Hvorvidt det bærer mot en demenslandsby, eller om det tas med elementer fra konseptet, er fortsatt åpent. Dette avhenger selvsagt av politikerne, men også lokalsamfunnet for øvrig siden «bygatetilbudene» vil måtte driftes utenfor rammene til selve institusjonen.
Ressursen mennesket
–Vi håper å få til et sted hvor folk møtes. Et sted som er interessant også for andre enn beboerne, konkluderte Bakken. Hun nevnte spesifikt Verdal videregående, ikke bare fordi skolen er en nær nabo, men også på grunn av dens ressurser. For skolen kan helsebygget bli en viktig praksisarena. I tillegg kan det gi elever muligheten til å bli betalt ekstrahjelp.
–Hvis vi velger en modell som har fellesarenaer slik vi så i Nederland, så vil det være utrolig kjærkommen ressurs til å befolke området og til å gjøre det til et levende sted, poengterte Siri Bakken. Og bygget vel med det under noe av det første hun sa i orienteringen
–Mennesker er generelt en veldig stor ressurs for mennesker.