Nå er denne historien gjenfortalt med alt omkring

– Det er viktig at de vi husker på menneskene oppe i dette, sier skribenten.

Levanger-Avisa dagen etter ulykken på Stortind den 11. desember 1970. 

Nyheter

Det var rett før jul at lærer Fritz Leo Breivik (65) på journalistutdanningen ved Nord universitet i Bodø fikk publisert sin tekst om flyulykken 11. desember 1970 på NRK Nordlands nettsider.

En historie om menneskene

Breivik har skrevet historien om menneskene som ble rammet. En av de fire som omkom var Johan Glæstad fra Skogn, den gang turnuslege og 28 år gammel.

– Det var da jeg var ved minnesteinen nedenfor Stortind, lengst sør i De syv søstre, for fem år siden at noen tanker slo ned i hodet på meg. Hva gjorde disse menneskene i timene før ulykken, og hvilke liv levde de hver for seg, sier Breivik til Brønnøysunds Avis.

Brevik fant ut at han ville skrive om timene før og etter ulykken, hva de omkomne gjorde, de pårørende og de profesjonelle aktørene.

Han har vært på stedene de var, snakket med lokalbefolkning og pårørende.

– I samtalene med de pårørende gikk det menneskelige aspektet i saken mer og mer opp for meg.

Mener de var tøffe

Fire unge mennesker kom midlertidig til Brønnøysund på grunn av jobb eller skolegang. En lege hadde valget mellom Hurtigruten eller ambulansefly for å få en akutt syk ungdom til sykehus i Sandnessjøen, og flygeren visste at hans avgjørelse om å fly eller ikke kunne ha avgjørende betydning for den syke guttens liv.

– De dro avgårde i et forferdelig vær, det var tøft gjort av dem. Piloten fløy med datidens instrumenter, og man måtte ha visuell kontakt med bakken for å fly, konstaterer Fritz Leo Breivik.

I hans artikkel. som altså ligger i sin helhet på NRKs nettsider, fortelles det at to unge gutter på yrkesskole var på fest med levende musikk i kinoen dagen før ulykken. Den ene ble akutt syk, falt om, og var tidvis borte.

Turnuslege

Skogningen Johan Glæstad hadde kommet til Brønnøysund i juli som turnuskandidat, sammen med sin kjære Karen. De hadde giftet seg rett før de kom til Brønnøysund. Hun var i sin første jobb som lærer, og det hadde vært en strevsom høst. Men han takket ja til å fortsette som ordinær lege etter jul. Til våren skulle det unge ekteparet bli foreldre for første gang.

Johan Glæstad hadde vært lenge på jobb, bare avbrutt av en kort tur hjem for å spise fiskepinner med Karen. På kvelden gikk han trøtt og utslitt til sengs, bare for å høre telefonen ringe rett over klokka elleve - med melding om at en ung gutt hadde falt om i kinolokalet.

Situasjonen ble oppfattet som kritisk, og Glæstad ville ha øyeblikkelig innleggelse på sykehuset i Sandnessjøen. Hurtigruten skulle snart gå, men Glæstad ba dem utsette avgangen mens han sjekket om det var mulig å ta ambulansefly.

For dårlig vær

Flytårn-lederen var skeptisk med tanke på været, men helsesituasjonen til den unge gutten var kritisk, og flygeren ville gjøre et forsøk. 16 minutter ville det ta til Sandnessjøen med ambulansefly.

Karen fikk beskjed om at ektemannen skulle følge pasienten til sykehus. Hun ble litt urolig, og sovnet ikke med en gang, men hørte ikke flyet ta av. Klokken fire på natta ringte det på døra til Karen.

– Flyet er meldt savnet, fortalte kommunelegen som stod utenfor. Han forsøkte å trøste henne med at mange båter var ute i havet og lette etter flyet. Hun ble engstelig, fordi mannen ikke kunne svømme - og forstod at det kunne være mer alvorlig enn som så.

Kvart på elleve på formiddagen ble flyet og de omkome funnet. Uten veldig åpenbare ytre skader. De hadde dødd momentant da de ble slengt ut av flyet da det traff bakken på en stein.