Rådmannen ber politikerne om lov til å jobbe mer konkret med helsehusplanene

Har hentet inspirasjon og ideer fra inn- og utland.

Det mangler ikke på ideer til det nye helsehuset i Verdal. Øverst til venstre beboerrom på sykehjem i Växjö, i midten øverst felleskjøkken i Graz i Østerrike, til høyre avskjermet uteområde i Utrecht, nede til venstre samlokalisert barnehage og sykehjem på Ladesletta i Trondheim og nederst til høyre sykehjem på Gullhella i Asker. 

Nyheter

Når komiteen for mennesker og livskvalitet møtes for første gang i 2018 kommende onsdag, er det med bare én skikkelig sak på programmet. Men ikke hvilken som helst sak. Det handler nemlig om det planlagte helsebygget i Verdal.

Mer enn bare sykehjem

Rådmannen ønsker seg politikernes velsignelse til å gå videre med helsehus-planene, og se nærmere på det de har funnet ut de siste månedene. Da kan administrasjonen også begynne å se på konkrete program og løsninger for prosjektet.

Til nå har arbeidet dreid seg om formelle løp opp mot Husbanken og reguleringene som må til, samt innsikt i hva bygget skal inneholde i tillegg til de planlagte 89 sykehjemsplassene, 43 omsorgsboligene med heldøgns omsorg og produksjonskjøkken.

– Fasen vi har vært gjennom viser at det er hensiktsmessig å se programmeringen av institusjonsplasser, omsorgsboliger og produksjonskjøkken i sammenheng med base for hjemmetjeneste, dag- og aktivitetstilbud, seremonirom, bårerom, lege- og fysioterapikontor, behovet for lagerkapasitet, utleie til næringsaktører som frisør, fotpleie og tannlege og lokaler som kunnskapssenter, forklarer rådmannen i utredningen.

Dette skal sees nærmere på

Ønsket om å gå videre med konkretisering av innholdet skal behandles både i mennesker- og livskvalitetkomiteen, formannskapet og kommunestyret før rådmannen eventuelt får lov til det.

Men skulle så skje, skal administrasjonen se nærmere på hva som gir et godt og trygt faglig tjenestetilbud, med tanke på hva kravene en sykehjemsplass kontra en omsorgsbolig gir for de ulike målgruppene.

Det skal også sees på administrative kostnader, hvordan bemanningen på dag, kveld og natt skal brukes til det beste for brukerne, og på effekten av samlokalisering og velferdsteknologi.

En ny referansegruppe skal også se dagens lys. De blir en viktig bidragsyter i det videre ideutviklingsarbeidet.

Har gått bredt ut

Det som allerede er gjort, er nøye beskrevet i et dokument om den såkalte innsiktsfasen.

Der fortelles det om møter med pårørendegrupper, naboer til grusbanetomta, Husbanken og Fylkesmannen, videregående, eldreråd og pensjonistlag, nasjonalt kompetansesenter og andre kommuner, samt befaring i demenslandsbyer i Nederland, åpne temamøter i kommunestyresalen, åpne allmøter for de ansatte og et åpent informasjonsmøte.

– Videre blir det viktig å lage en arbeidsplass de ansatte er stolt av, at bygget lages slik at de lett kan møtes i hverdagen og få støtte fra hverandre, at det ikke blir for store dimensjoner, at bygget også har uformelle møteplasser og undervisningsareal og at arbeidsplassen gjerne fungerer som en kulturarena.

Restaurant og pub

Det nevnes ellers at hele bygget må gjøres attraktivt å bruke og besøke også for andre enn beboerne. Her kan elementer som spa, kafeteria, restaurant og pub være interessante. Hjemmetjenesten kan også bli part i prosjektet. Både rommene som folk skal bo på og fellesarealene bør ha interessant utsikt, men det skal være mulig med den fine bjørkealleen i sør og Kvislabekken i nord.

– Det har også vært samtaler med Verdal videregående skole om et samarbeid mellom de to utviklingsprosjektene, påpekes det.

Demenslandsbyer

Representanter fra Verdal kommune har altså vært i Weesp og Vught i Nederland for å se på demenslandsbyer. I førstnevnte er det 23 hus med til sammen 152 beboere. Den fungerer som en selvstendig liten landsby der demente beboere har et så normalt liv som mulig. Beboerne går sammen med pleiere til supermarkedet for å handle inn til middag, og hjelper hverandre med å tilberede maten. I landsbyen er det også teater, restaurant, bar og klubber for ulike interesser. Husene er også delt inn i ulike livsstiler ut fra hvilke typer folk beboerne er.

Den andre er inspirert av den første demenslandsbyen, men er ikke helt lik. De 120 beboerne i Vught har fellesfunksjoner i midten, og avdelinger rundt. I fellesanlegget er det gatelykter, gatebenker, steingulv, kunstige planter og trær, som gir følelse av å være utendørs i et sentrum. Her er det ellers kafé, bibliotek og filmvisningsrom.

Sverige, Østerrike og Oslo

Også andre løsninger fra inn- og utland er beskrevet i dokumentet.

I Växjö i Sør-Sverige har de et bygg med stor hall, fysioterapi-tjenester og vinterhage på taket som ser utover den delte bygården og det grønne rekreasjonsområdet.

I Graz i Østerrike er sykehjemmet et passivhus, med frisør og kafé i tillegg til base for pleiere, der beboerrom er organisert rundt fellesarealene.

Økernhjemmet i Oslo er et eksempel på at tankesettet fra Nederland også har inntatt Norge. De har stor park på utsiden med plomme- og epletrær, samt utescene og skjermet sansehage. I kjelleren er det både butikk og kafé, mens overetasjen har bar og restaurant, der det jevnlig holdes ulike arrangement for beboere og pårørende.

Trondheim, Asker og Nederland

På Ladesletta i Trondheim er omsorgsboliger samlokalisert med barnehage. Dermed utnyttes felles lokaler ekstra godt, blant annet gymsal og festsal, hobbyrom og aktivitetsrom. De eldre får dessuten hyppig besøk av barna, og det arrangeres fellesaktiviteter mellom barn og eldre. Det kan være både felles trim, karneval, påskeverksted, spillestunder, turer, juletrehogst og juletretenning. Aktivitetstilbudet for utviklingshemmede er også samlokalisert med sykehjemmet, noe som har vært svært vellykket.

På Gullhella i Asker er boligenhetene fordelt på tre etasjer, der hver etasje utgjør en avdeling med egen stue og kjøkken, og korridorene er utformet som små gater. De har uteområder med springvann og sanseskog med stier.

I Utrecht i Nederland finnes det ved et sykehjem et stort avskjermet uterom, som er lett tilgjengelig for beboerne.

Trenger utvidet handlingsrom

Rådmannen ønsker altså å gå videre på mer konkrete planer for utformingen av det nye helsehuset.

– Programmeringsprosessen er godt i gang, og det er behov for å utvide handlingsrommdet, konkluderer rådmannen, som fremhever viktigheten av gode analyser av hvilke effekter helsebygget vil gi for fleksibilitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenestene i fremtiden, før prosjektet legges ut på anbud.

Det er opp til politikerne å gi rådmannen dette mandatet, og å oppnevne ei referansegruppe i så fall.