– Det skjedde 26. september.

Monica Renbjør har datoen spikret i hodet. Hun husker dagen som den skulle vært i går. Det var kunder i restauranten. Plutselig sprutet kloakkvann opp ved bardisken.

De måtte bare be kundene forlate lokalet og stenge dørene.

Både Monica og medeier Ine Johansen trodde det var en bagatell, men så var ikke realiteten.

Det var brudd på ledningen, og vannet rant rett i kjelleren.

Det ble tatt hull i gulvet – både i selve restaurantlokalet og på kjøkkenet. Det var ikke noe trivelig syn som møtte byggmester John Ellev Slapgård. Gulvet var i ferd med å råtne bort.

Men før vi går videre. La oss spole tilbake litt.

Duoen Ine Johansen og Monica Renbjør hadde tidligere brukt mye tid og ressurser på restaurantkonseptet Frøken Renbjør, i et annet lokale et steinkast unna Strømsøegården.

Uenighet med naboer om lukt og støy gjorde at de ble nødt til å stenge lokalene før jul i 2015.

Men de driftige damene ga seg ikke med det. De brukte det neste året til å meisle ut et nytt konsept. Med Ine sin tilknytning til Strømsøegården var den et naturlig valg.

Kortvarig lykke

I juli 2017 ble nyoppussede lokaler åpnet, og Strømsøe-navnet tatt tilbake. Gjestene likte konseptet, og alt så såre vel ut – helt til altså den skjebnesvangre dagen i september i fjor.

Det er Ines mor Cecilie «Siss» Johansen og hennes søster Gunvor Galaaen, som eier Kirkegata 35, som restauranten er en del av.

Gunvor Galaaen eier Strømsøe-gården sammen med sin søster Cecilie Johansen. Foto: Sabir Kadri.

Det har begge Strømsøe som pikenavn. Bygården har vært i familiens eie i generasjoner, og når vi spør Gunvor Galaaen om at dette må bli et ganske kostbart prosjekt så svarer hun:

Koster å bevare

– Dette er bare noe vi må ta. Når du arver bygård som denne så er det ikke bare et plussregnskap, men vi føler et ansvar for å ta vare på historien.

Hun forteller at de gjerne skulle gjort noe med fasaden også, men da dette dukket opp så var det et enkelt valg om hva de måtte prioritere først.

Nå er det altså mor og datter Johansen, godt assistert av Monica Renbjør, som på nytt tar fart fra bunnen av bakken.

Og nå begynner de endelig å se lys i tunnelen igjen.

Da vi var innom tidligere i uka, så lignet fortsatt restauranten på en byggeplass, men som vi vet – i den bransjen kan mye skje på forholdsvis kort tid.

Store råteskader ble avdekket da gulvet ble fjernet. Foto: John E. Slapgård.

John Ellev Slapgård har med seg svigerinnen Ella, og sammen har de nærmest bodd i Strømsøe-lokalene siden i fjor høst.

- Det er bra vi har med kjøleskap og radio, sier byggmesteren og humrer, og nikker mot det transportable kjøleskapet som står rett bortenfor.

Men Slapgård liker utfordringen som gamle hus gir. Den opprinnelige verdalingen har totalrenovert kjøkken. Gulv, vegger og tak er nytt. Det måtte gjøres en grundig jobb.

Heises opp

Bygningen er fra 1926 og bunnsvillene var råtne og måtte byttes hun. Deler av det nesten hundre år gamle bygget måtte heves, slik at disse kunne fjernes.

Svillene ble erstattet med en I-bjelke, som det heter på fagspråket. Denne settes på plass slik at man unngår at huset skal sige ned i grunnen igjen.

Til slutt måtte byggmesteren avrette ringmuren.

Ella og John Ellev Slapgård fra Byggmester Slapgård, gjør unna det siste arbeidet på kjøkkenet før innredningen skal monteres. Foto: Erlend Aune

–Når jeg ser hva som har skjedd med Strømsøe-gården, så vil jeg anta at det er andre tilsvarende hus i sentrum som har samme problemet, sier Slapgård.

Han forklarer at skiftende temperaturer gjennom vintrene siste 20 år har gjort de utvendige konstruksjonene svært utsatt for fukt. Dette har vært med å fremskynde råteprosessen i trebjelkene.

Men nå skal Strømsøe-gården være på trygg grunn igjen.

Håp om fakkelnatt

Nå lover Byggmester Slapgård at restauranten kan åpne dørene igjen 23. mars. Da står nemlig Ida Jenshus på plakaten.

Men Ine og Monica har et sterkt ønske om at John Ellev og Ella skal bli ferdig før den tid.

–Det er jo fakkelnatt andre mars. Det hadde vært «knall» om vi kunne fått åpnet den dagen, sier de og ser håpefullt på byggmesteren.

Det kan bli en travel februar for arbeidsfolket fra Sparbu.

Pizzaen består

Et spiller nytt kjøkken skal monteres. Det blir laget slik at det kan spyles ned etter hver arbeidsdag. Bar- og ekspedisjonsdisk skal flyttes, og ikke minst – nå blir det ny inngang til den ærverdige gården også.

Som vi skjønner – det er mye å glede seg til.

Blant annet så vil de bli tilbud om skummende drikke fra en nordlig by, som visstnok også skal være godt til måseegg.

Og for dem som skulle være redd for det. Den gode hjemmelagede pizzaen skal selvsagt fortsatt være på menyen.

Det er ikke alt man bør endre på.