Hva tror du dette er?

Svenn Oskar Vanderås snur seg og gliser. Vi står i kjelleren på tidligere Tuv skole på Ronglan. Foran oss står noe vi vil definere – unnskyld oss – som et vrak, men vi får snart høre at det er et sjeldent eksemplar.

Om noen tusen arbeidstimer skal dette bli en skinnende Opel Super 6 med Gläser-karosseri. 1938 modell for dem som ikke allerede har tippet det.

Ifølge Vanderås skal det finnes kun 17 eksemplarer igjen av denne bilen i verden – i ulike forfatninger.

Svenn Oskar studerer sin Opel Super 6, og lurer på hvor lang tid det vil ta før bilen er tilbake i sin opprinnelige stand. Foto: Erlend Aune

Det slår oss mens vi står der i en vinterkald kjeller i skolebygget fra 1979. Hva ville de gamle skolebestyrerne Arne Vigen og Johannes Laberget sagt om at gymsalen på skolen skulle fylles opp med gamle biler en gang i fremtiden?

Vi får spole tilbake litt.

Tuv skole ble nedlagt i 2013. Kommunen la bygningsmassen ut for salg. Det tok litt tid, men så var det at en stjørdaling fattet interesse.

–Det var Kjell Ivar som tipset meg. I Stjørdal var det for dyrt, men da jeg tok turen til Ronglan og så skolen, så falt brikkene på plass.

Gjennom selskapet sitt, Stjørdal Eiendomsutvikling, kjøpte Vanderås Tuv skole i fjor sommer for 2,6 millioner kroner, men det er bil som er den store lidenskapen.

–Jeg har vel alltid vært litt over snittet motorinteressert – helt fra jeg kjørte moped i tenårene.

Men samtidig var Svenn Oskar tidlig klar på at bilmekaniker ikke skulle bli yrkesveien.

–Det var ikke bare skruing på bil som gjaldt. Jeg hadde så mange ledninger, lys og brytere på rommet mitt at det til tider var et sant kaos, så det var elektriker jeg skulle bli.

I starten var det flere bilmerker som var innom garasjen, men en dag så nevnte en kompis at han burde få tak i en Opel.

–Gjør du det, så skal jeg hjelpe deg, var beskjeden.

Dermed var løpet lagt.

Sjef i Opel-klubb

Selv om Svenn Oskar har kjøpt Tuv og har en «haug» med biler, så innrømmer han glatt at han ikke er noen stor kremmer.

–Jeg prøvde å kjøpe noen biler, sette de i stand, før jeg solgte de videre, men det ble ikke noen suksess. Jeg er altfor ærlig.

I 2003 ble stjørdalingen med i Opel-registeret. Dette er en klubb for dem som er litt over gjennomsnittet interessert i Opel.

Det kommer sikkert ikke som noen overraskelse at Svenn Oskar i dag sitter som leder av foreningen på tredje året, og styrer over cirka 1200 medlemmer landet rundt.

Men som nytt medlem den gang vokste Opel-interessen for alvor.

–Jeg bestemte meg for at jeg skulle importere en Opel GT fra USA. Den er ganske spesiell. Det hele endte med at jeg i løpet av en måned hadde hentet fem stykker av samme type fra USA.

Eieren titter ut av en strøken Opel Rekord BL6 Coupe, 1966 modell. Bilen ble produsert kun i åtte måneder. Foto: Erlend Aune

Siden har det ballet på seg.

Flere biler kom til Stjørdal fra de fleste verdenshjørner, og av ulik alder og størrelse.

Svenn Oskar har tatt over småbruket hjemme ved Forsøksgården på Kvithammer. Der har han rigget seg til med fullt verksted, smøregrav og det meste man kan tenke seg.

Antallet biler gjorde at han fikk ta over en liten hangar fra flyplassen, men når det ble fullt med biler i to etasjer i den også, så måtte han se på andre muligheter.

Hvor mange biler har du egentlig?

–Det har jeg ikke telling på, men det har heldigvis ikke fruen heller.

En annen som imidlertid deler 52-åringens interesse er tidligere nevnte Kjell Ivar Haltvik fra Ekne. De er gode kompiser. Han er jo også en tusenkunstner når det meste skal fikses.

Haltvik har blant annet restaurert en Piccolo, som har vært utstilt på rådhuset i Levanger.

–Jeg har en maken, men min er ett år eldre – en 1909-modell. Den var på vei ut av landet. Jeg skal jo egentlig ha bare Opel, men tenkte det var for gæli at den forsvant vekk, så derfor måtte jeg kjøpe den.

Det må da koste litt – denne bilhobbyen din?

–Ja, dem sier så. Hobby skal koste – er det ikke det dem sier? Samler du på frimerker så drar du i vei noen kroner der også, men jeg har ikke regnet på det. Det er enkelte ting man ikke skal gjøre.

Men det er ikke bare i garasjen Opel-entusiasten tilbringer tid. Nettet tråles nærmest daglig for å se om det finnes en godbit eller to der ute.

–Jeg sitter litt vel mye på nett ifølge madamen, men i tillegg har jeg kompiser som tipser meg.

Ble kjøpt i Polne, men mye arbeid gjenstår. Opel Super 6, 1938-modell med Gläser-karosseri. Cirka tre tusen arbeidstimer må påregnes før den er seg selv igjen. Foto: Erlend Aune

Han forteller at Opel Super 6 kom han over etter tips fra en venn som var i Polen.

–Han sendte meg melding, så da var det bare å kaste seg på flyet å dra nedover.

Lange bilturer

Tilbake i Stjørdal snudde han i døra, hektet på hengeren, satte seg i bilen og tok samme veien via landjorda for å hente vraket – unnskyld restaureringsobjektet.

Han er ikke bare glad i å mekke bil, men å kjøre bil også. Og det må han være. Det har blitt mange turer med hengeren på slep til ulike steder i Tyskland blant annet.

Da passer det i grunnen bra at Svenn Oskar jobber turnus i oljebransjen. Det betyr opptil tre uker på land, og som vi skjønner – han blir ikke arbeidsledig i de periodene heller.

Fortsatt står det igjen mye arbeid med lokalene på skolen før han kan ønske publikum velkommen, men han ser gjerne at folk stikker innom for ta en titt.

–Det har vært noen naboer her og det er bare hyggelig.

Det er altså underetasjen som er tenkt brukt til bilmuseum. Oppe, hvor det var klasserom og kontorer, vil fortsatt være ledig, og interesserte må bare slå på tråden.

Ledige lokaler

–Ja, det må de gjøre. Lokalene kan brukes til mye forskjellig. Lager, butikk eller kontor. Det ville jo passet utmerket til et håndverkerfirma som trenger kontor og lager.

Nede blir det altså biler, mange Opel-biler, og vi kan love dem med sansen for det tyske bilmerket at det finnes som for enhver smak.

–Men jeg har mye annet rart også. Planen er å ha flere rom- ikke bare ett stort. Det kan bli litt kjedelig å se bare på biler, så vi må prøve å få stilt ut litt andre «duppedingser» også.

Husker du denne? Dette er bakenden på en Bitter SC Senator Coupe. Bilen ble laget med Opel-komponenter fra 1983-89. Foto: Erlend Aune

Egentlig hadde han tenkt og fått åpnet dørene løpet av sommeren, men som museumseieren sier:

–Det har nok ikke gått så fort som planlagt, så vi får se. Det kommer uansett til å skje ting her utover vårparten hvor ulike bilklubber kommer på besøk. Men jeg vil ikke stresse. Vi får ta den tiden vi trenger.

Selv om du har en «haug» med biler, så er det sikkert noen du fortsatt ønsker deg?

–Å, det er mange, men en Opel Manta 400 med bredde og skjermer. Den ble laget i kun 59 eksemplarer. En gateversjon av den bilen hadde vært noe, men den koster fort rundt en million kroner.

Selv med full gymsal, så er han tydeligvis ikke ferdigsamlet ennå – Opel-entusiasten fra Stjørdal.