Hele Norge skal inviteres inn til «samtalen om hva Norge er blir i framtida». Ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter er ambisjonene å få til ei nasjonal jubileumsmarkering som oppleves som inkluderende og samtidsrelevant.

2030-jubileet på Stiklestad skal brukes til å gi Norge er nasjonalt kunnskapsløft.

–Og så har vi et mål om at jubileet skal gi et nasjonalt kunnskapsløft, sier SNK-direktør Turid Hofstad som ser langt utover selve Stiklestad.

–Nå er det viktig at vi ikke tenker for smått om mulighetene som ligger i nasjonaljubileet, verken lokalt, regionalt eller nasjonalt. Dette er en sak som også har internasjonale perspektiver og muligheter i seg. Vi har høye ambisjoner og ser store muligheter.

Kommunen utfordres

I forkant av kommunestyremøtet mandag kveld ble de lokalt folkevalgte orientert planen «Nasjonaljubileet 2030 - Norge i tusen år.»

Representanter fra SNK la fram de foreløpige planer og arbeid for tusenårsmarkeringen- Det ble videre invitert til et gruppearbeid der lokalpolitikerne fikk komme med innspill, blant annet om hvilken ambisjon Verdal kommune har for jubileet, samt hva som ønskes å oppnå før under og etter 2030.

Prosjektleder Borghild Lundeby fremhever at Stiklestad er et relevant symbol som lever.

Symbol som lever

–Norge trenger et slikt symbol, og vi må bringe det inn i en ny tid og gjøre det moderne. Det finnes tusenvis av spor rundt omkring i Norge etter Hellig Olav, og de finnes internasjonalt. I Norge ser vi dette fra øksa i riksvåpenet, som er det offisielle, til sagn og myter som er fortellinger i lokalsamfunnet. I spennet mellom dette ligger det mye energi. Folk har lyst til å være med i denne store fortellingen, der mine lille historie utdyper fortellingen om Norge i tusen år.

Skal inkludere

Dette er inngangen til jubileet som skal involvere hele Norge, slik det nå tenkes og planlegges på Stiklestad.

–Årene fram til 2030 er like viktige. Vi kan se på dette jubileet som en tiårig satsing. Vi bruker anledningen til et nasjonalt kunnskapsløft, en samtidsdiskusjon år for år, fra 2020 til 2030. Det gir en mulighet til å inkludere hele det norske samfunnet i denne diskusjonen, sier Lundby.

- Skikkelsen Olav gir oss et unikt vindu inn i Norgeshistorien, sier Heidi Anett Øvergård Beistad, fagsjef ved SNK.

Denne måten å markere jubileet på vil også skje med et samarbeid over hele Norge, som har et et vell av steder som kan være med å utdype fortellingen om Norge i tusen år. Et eksempel her er 2021, året da Olav Haraldsson møtte Dale-Gudbrand på Hundorp. Dette kan gi utgangspunkt til en debatt om religionsbrytning som er relevant også i dagens samfunn.

Innhold endres

Selv om det er et sterkt historisk grunnlag for å snakke om et tusenårsjubileum, har SNK-ledelsen stoppet opp og spurt: Hva slags relevans har et nasjonaljubileum i dagens samfunn? Hva skal man med det, hva er verdi med det?

Fagsjef Heidi Anett Øvergård Beistad understeker at konseptet Olavsarven aldri har vært en statisk enhet, et gitt innhold.

–Olavsarven har alltid kombinert dype historiske røtter med samtidig samfunnsutvikling. Olavs historie og Olavsarven er en tusenårig historie som uløselig er knyttet til en diskusjon om hva Norge har vært og hva Norge er - og hva Norge skal være framover. Skikkelsen Olav gir oss et unikt vindu inn i Norgeshistorien, det er mange lag og lange linjer, sier Øvergård Beistad.

Samfunnsendringer

Hun sier videre at jubileet gir oss en unik mulighet til å stoppe opp og sette søkelys på kompleksiteten i historien, og mangfoldet i de mange historiene om Norge.

–Dette er et nasjonaljubileum som foregår i et norsk samfunn som er i stor endring. Og store samfunnsendringer er krevende og stiler strenge krav til kunnskap, refleksjon på alle nivå i samfunnet, sier Beistad.

Fagkonservatoren mener jubileet gir en rik mulighet til å gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å kjenne seg selv, til å møte pågående samfunnsendringer.

–Vi tenker på jubileet som en kunnskapsbyggende prosess, og da er årene fram til jubileet minst like viktig som selve jubileumsåret. Vi skal sitte igjen med en verdi i etterkant, utover at det var en storslått feiring, sier Heidi Anett Øvergård Beistad.

Talerstolen videreutvikles

En av de tingene som vil merkes på Stiklestad er arenaen for meningsbrytning.

–Dette er en arv og en tradisjon som SNK ønsker å ivareta og videreutvikle.

–Vi skal gjøre Stiklestad til en arena for bred samfunnsdebatt, refleksjon og kritisk ettertanke. Fram til 2030 vil talerstolen bli et viktig satsningsområde. Målet er å utvikle den til et helårskonsept, og ikke minst like viktig å åpne opp Talerstolen for flere grupper og flere typer samfunnsdialog.

91149117

tor.ole.ree@innherred.no