Selv om det fortsatt er en sjanse for at Beatriz Vega Melendes (50) får bli i Norge, tør ikke familien ta sjansen på at et utvisningsvedtak skal bli effektuert. Til det blir belastningene altfor store.

–Beatriz er så redusert av det hele at hun begynner å føle for at vi bare reiser. Uten å rope adjø, sier ektemannen.

I øyeblikket sitter de og gjør sine forberedelser for å reetablere livet på nytt. Et annet sted enn Levanger, Norge og Europa.

For en knapp måned siden fikk Beatriz beskjed om at hun er utvist fra Norge etter å ha bodd her i 20 år og født fire barn sammen med ektemannen Roy Vega. I praksis innebærer det et utvisningsvedtak som gjelder hele Schengen, altså store deler av Europa. Hun ble bedt om å forlate landet 23. februar.

Aner ikke når det avklares

Bare et døgn etter at hun fikk beskjed om utvisningen, snudde Utlendingsdirektoratet (UDI), og gir Beatriz anledning til opphold mens Utlendingsnemnda (UNE) behandler saken. Hvor lang tid det tar før UNE kommer til en beslutning, vet ikke familien.

–UNE er et lukket område der en i all hovedsak bygger på UDIs eget materiale og egen argumentasjon, og det oppgis heller ikke når saken behandles. Vi ser på dette som en av flere svakheter, sier ekteparet. Og mener at deres egen stemme som familie er underordnet.

–Og «barnets beste», det synes bare å være en frase. Uten reell betydning, poengterer de.

I tillegg til å leve i det uvisse om et vedtak som det ifølge Roy Vega er 50-50 sjanse for kan slå begge veier, er det et annet forhold som er av vesentlig betydning for familiens vurdering om å bryte opp fra Levanger.

Dersom utvisningsvedtaket blir stående, blir dette stående på «rullebladet», noe som i sin tur reduserer Beatriz sine arbeidsmuligheter i øvrige land, ikke minst i USA. Hun har tidligere arbeidet for amerikanske myndigheter blant annet i Washington DC, med grafisk arbeid på museum.

–Vi kan ikke gamble. For å plugge igjen muligheten for at det kommer en formell utvisning, er det derfor mulig vi reiser ut i forkant. Vi kommer neppe tilbake noen gang. Etter to år må Beatriz søke på nytt, og da vil det gå 25 år før hun har opphold i dette landet, forklarer de. Og legger til at det på papiret heller ikke står forklart hva utvisningen gjelder, og at man dermed kan bli stemplet som en kriminell forbryter uten å være det.

Pengene ruller ut

Med advokathjelp på begge sider av Atlanteren, løper også kostnadene.

–Det er som å bo i en drosje hvor taksameteret går hele tiden, kommenterer ektemannen.

Om flytteplanene endres hvis UNE kommer fram til at Beatriz får varig opphold, er en vurdering familien vil ta dersom det blir en aktualitet.

Tiden det tar fra Beatriz får melding om avslag på opphold, til hun er nødt til å forlate landet, kan være svært kort.

–Det er mulig vi er borte før noen rekker fram til oss, fastslår Roy Vega. Og blir det en realitet, vil flyttingen alene, for eksempel til USA, koste dem en halv million kroner. Noe mindre andre steder. Så langt har de vurdert 17 destinasjoner, både i Nord- og Sør-Amerika.

Å la Beatriz reise alene, er det ikke snakk om. Familien står sammen, inkludert de fire barna på 12, 14, 16 og 18 år.

Foreslår sju punkter

Selv om det skulle ende med negativt vedtak for Beatriz, har familien satt i gang noe de håper vil endre det offentliges system for ettertiden.

–Vi har ressurser til å stå opp og svare, men tenk på alle som ikke har det, poengterer de.

Til Justisdepartementet og til et utvalg stortingspolitikere har de sendt ut sju konkrete forslag som de mener vil bidra til forbedring av systemet. Disse handler om rutiner for behandling av innvandrere generelt. De sju punktene som Beatriz og Roy Vega peker på er disse: Bedre og raskere synkronisering av data mellom UDI, folkeregister og politi. Oppdatering av data. Utvisningsvedtak kan i dag baseres på to år gamle opplysninger. Helt nytt system for adresseregistrering (spenstige eksempler på foreldet system). Uheldige rutiner med helt feilaktig (fast) begrepsbruk. (Du kan etter gjeldende begrepsbruk ha flyttet fra Kirkegata til Moan og bli registrert som «utvandret»). Svakheter i rutiner mellom vedtak om utvisning til fysisk utvisning finner sted. Sikring av rettssikkerhet og rettigheter til den som blir utvist, og ikke minst dem som blir utviste på grunn av feil de selv ikke visste om. Advokatpraksis. (De fleste betaler fulle honorarer. Blir raskt 100 000 kroner).

System med masse hull

–Så langt tyder alt på at toneangivende stortingspolitikere tar dette på alvor. Vi har stor tro på at denne saken har banket i gang en prosess for å få mer presisjon inn i systemet. Sett i lys av tida vi lever i, er det et svakt system. Nå har vi derfor slått på lyskasterne, og vi lar dem stå på, selv om det skulle være for sent til å hjelpe oss, sier Roy Vega.

Med bakgrunn i det han mener er et upresist og foreldet system, kjenner han seg helt sikker på at det er folk i Norge som ikke skulle vært her, men som fortsatt er her, og at det er folk som har blitt utvist, men som ikke skulle blitt utvist.

–Her handler det om mennesker. Saksbehandlingssystemet er fullt av hull, samtidig som det bidrar til å øke konfliktnivået og til å skape personlige tragedier. Så unødvendig.

Familien Vega har fått massevis av støtteerklæringer fra kjente og ukjente etter at saken deres ble kjent gjennom Trønder-Avisa forleden.

–Akkurat nå er det likevel tungt å bo i Trøndelag. Det er som om fargene har forandre seg. Kreativiteten er borte, kommenterer Roy Vega.

Godt å våttå om utvisningssaken

- Mandag 5. februar troppet politiet opp hjemme hos Beatriz Vega Melendez i Levanger for å forkynne Utlendingsdirektoratets vedtak fra 19. januar 2017 om at hun er utvist fra Norge. Bakgrunnen skal være at hun har brutt utlendingslovens paragraf 66. Hun har ifølge UDI ikke hatt lovlig opphold i Norge etter 4. august 2010.

- Selv mener Beatriz og hennes ektemann Roy Vega at feilen ligger hos myndighetene. Ekteparet mener de kan dokumentere flere feil i saksbehandlingen fra UDIs side, blant annet at sakspapirer har kommet bort, at ting har blitt dobbeltkommunisert eller at det ikke er gitt noen informasjon i det hele tatt, samt manglende etterkontroll.

- Et eksempel er at Beatriz gikk over ett år, fra 1999 til 2001, for å få registrert seg første gang i Trondheim, da UDI eller politiet gjennom denne periode hadde rotet bort hovedmappen med dokumentasjon o.a., knyttet til første gangs registrering.

- Beatriz og Roy Vega er svært kritiske til det de mener er et sviktende forvaltningssystem med store svakheter. Overfor Justisdepartementet og flere stortingspolitikere, oversender ekteparet derfor sju konkrete forslag til det de mener er forbedring av systemet. Disse er knyttet til rutiner for behandling av innvandrere generelt