Når saken avvises av ordfører og kommuneadministrasjon, griper «folket» ballen.
–Jeg synes kommunen burde vist såpass til respekt for Torbjørn Skårstad at saken ble løst uten at vi var nødt til å aksjonere. For det er jo en form for aksjon det vi gjør nå. Vi har ventet med underskriftskampanje, men det kan om nødvendig bli det også, forteller Knudsen. Han har flere med seg når han til uka inviterer både politiske partier og andre til et felles møte. Målet er å vekke noen politikere.
Møtes
–På vegne av støttegruppa for Torbjørn Skårstad, ønsker jeg å legge til rette for at medlemmer av kommunestyret og andre gode borgere, får førstehånds informasjon om denne spesielle saken. Saken har vært til behandling i Levanger kommune ved flere anledninger. Senest i januar ble den behandlet administrativt av kommunen. Invitasjonen til møtet er sendt til representanter for alle partier, men ikke til samtlige representanter i kommunestyret. Alle interesserte er velkommen, og partiene kan selv vurdere hvem som vil delta på møtet, sier Trond Knudsen.
Møtet finner sted i Biobankens lokaler torsdag 15. mars.
Kommunens ansvar
–Kjernen i saken er at Torbjørn Skårstad ble tatt ut av sin heim som 12-åring, og plassert ved Røstad offentlige skole for evneveike i Levanger i 1959. Grunnlaget for denne handlingen var en feilvurdering gjort av skolestyrer/lærer ved Lysaker barneskole i Skogn. Levanger kommune er dermed ansvarlig for denne handlingen. Torbjørn Skårstad er ikke evneveik, noe som blant annet dokumenteres gjennom at han har vært i jobb i ulike stillinger; først til sjøs i halvannet år, senere på bilverksted i Trondheim seks år, og sist mer enn 25 år ved Innherred Produkter. Det ble for øvrig aldri foretatt noen faglig medisinsk test av Skårstad før han ble plassert på spesialskolene, poengterer Trond Knudsen som har kjent Torbjørn Skårstad helt fra barndommen.
Tragisk
Han synes hele den kommunalpolitiske behandlingen er tragisk.
–Her handler det om en enkeltperson som ble tatt ut av heimen, som ikke fikk sjansen til å gå i vanlig norsk skole og som dermed fikk sine muligheter ødelagt. Livet kunne sett annerledes ut hvis han hadde gått ved en normal skole. Det er grunnen til mitt engasjement, utdyper Knudsen.