Einar Weiseth har gått ut av tiden, 86 år gammel. En god nabo, venn og kollega gjennom de 14 år vi bodde i Levanger har gått bort.
Einar tok utdannelse innen skogbruk. Først Statens skogskole Steinkjer, hvor han ble uteksaminert i 1956. Etter studiene ved Norges Landbrukshøgskole 1957 – 1960, gikk ferden til Akershus landbruksskole hvor han var skogbrukslærer fram til 1966. Men det var Nord-Trøndelag som fikk nyte godt av hans sterke faglige engasjement i resten av hans yrkesaktive liv. Han var herredsskogmester I Levanger og Frosta i perioden 1966 – 1979. Fylkesskogmester i Nord -Trøndelag 1979 – 1988. Miljøvernsjef i Levanger 1988 – 1996.
Som herredsskogmester og senere fylkesskogmester markerte Einar Weiseth seg som en meget dyktig fagmann med stor arbeidskapasitet og gjennomføringsevne. Einar nøt stor respekt blant oss kolleger i Statens skogoppsyn i Nord-Trøndelag. Jeg hadde det privilegium å overta etter han som herredsskogmester i Levanger og Frosta fra 1980, og som fylkesskogmester i 1988. Men det var krevende å følge opp hans faglige dyktighet og store arbeidskapasitet, samtidig som det var en stor inspirasjon.
Einar fikk også, i kraft av faglige kvalifikasjoner, flere oppdrag bl.a. av Landbruksdepartementet. Midt på 1980-tallet reiste han rundt i landets fylker og drev opplæring i bruk av dataverktøy i skogavgiftsforvaltningen. «Skogkontakt», infobladet for ansatte i Statens skogoppsyn, la også beslag på hans brede kompetanse. Han var medlem og sekretær i Planteutvalget i Nord-Trøndelag, og medlem i styret for Statens skogskole Steinkjer. Dette som eksempel på noen av de styrer, råd og utvalg han ble oppnevnt i.
Einar Weiseth hadde interesser og engasjement langt utover skog og skogbruk. Hans miljøengasjement kom til uttrykk gjennom det arbeidet han gjorde som miljøvernsjef i Levanger fra 1988 til 1996. Hans innsats i miljøforvaltningen var også forbilledlig. Vi i Vest-Agder fikk også glede av hans miljøkompetanse gjennom forelesninger på en fagsamling for landbruksforvaltningen.
I de 14 år jeg var medlem i Levanger lionsklubb opplevde jeg han som et engasjert lionsmedlem som alltid stillte opp hvis han hadde mulighet. Som leder av lionsdistrikt 104B i 1997/98 viste han lederegenskaper av ypperste merke.
Jeg vil også nevne forfatteren Einar. Bøkene «Høgsongen» og «Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år», samt diktsamlingen «Fjellet vart til og blomane veks» ga han oss.
Når Einar nå har lagt ned vandringsstaven, er det takknemlighet jeg og mange med meg føler, takknemlighet for det han betydde for oss, og de gode minnene vi tar med oss videre.
Våre tanker går til Eldbjørg, Eli og Per Einar og barnebarna.
Arne Solum