– Hvis ikke landbrukspolitikken endres er vi om en generasjon tilbake på 1700-tallet

Gjermund Haga vil ikke tilbake dit, og mener det må gjøres noe radikalt med eierskapet til jorda i norsk landbruk.

Gjermund Haga.  Foto: Marit Arnesen Veimo

Nyheter

Det er etter debattmøtet på biblioteket i Steinkjer som avisa Nationen fikk i stand at bonden i Verdal har gjort seg noen tanker om temaet som ble diskutert.

To åpenbare grunner

«Hvem skal eie jorda» var spørsmålet der, og som paneldeltaker sitter Haga med inntrykk av at utviklingen på bygda ikke tas på alvor. Det skriver han i et innlegg nettopp i Nationen.

– Kursen vi ser i dag presser frem en radikal endring av eiendomsforholdene. Av to grunner: Det juridiske frislippet som gjør at gårder i åpent salg går til høystbydende, hvor de kapitalsterke samler seg til jord. Og at store deler av det dyrkede arealet leies ut på langtidskontakter. Da forfaller driftsapparatet hos utleier, og det blir tungt å ta opp igjen driften den dagen leiekontrakten går ut. Som igjen fører til at leieren får kjøpe jorda, konstaterer Gjermund Haga.

Han mener samme kurs i fortsettelsen vil gjøre at vi i 2050 vil ha noe som likner godseier-strukturen på 1700-tallet.

– Er det dit vi vil, spør han retorisk.

Trussel mot demokratiet

Haga vil ha temaet på dagsorden politisk så raskt som mulig.

– Dette har med demokrati å gjøre. Jord er lik makt. Sånn har det alltid vært. Jord spredd på mange eiere er demokrati, skriver Haga.

Verdalsbonden føler at Stortinget fremstår likegyldig. Han reagerte også på at Bondelagets representant på møtet i Steinkjer kalte landbrukspolitikken en suksesshistorie.

Men teknologiutvikling er ikke nødvendigvis bare positivt, slik Haga ser det.

– For hundre år siden var det nok det. Men i dag finnes det teknologi som ikke bør tas i bruk fordi den skader både mennesker og miljø. Vi trenger tekniske innovasjoner, men de må være tilpasset bruksstruktur, arrondering og klimaet i Norge, fremhever han.

Trenger store og små

Gjermund Haga påpeker at 80 prosent av norske gårder er deltidsbruk.

– Med politisk vilje i form av investeringsvirkemidler og tilskudd kunne de følt seg ønsket, men i dag blir de aktivt demotivert, hevder han, og fremhever viktigheten av å ha både store og små gårder i drift.

Han føler at sterke krefter ikke ønsker noen endring i den retningen norsk landbrukspolitikk går.

– Kan våre ansvarlige politikere stikke hodet i sanden særlig lenger, spør Haga og viser til en analyse og sammenlikning av norsk og sveitsisk landbruk, som viser at de på en helt annen måte har operasjonalisert fellesgodene, der blant annet produsert mengde betyr lite for mulighetene og størrelsen på tilskudd.

– Rapporten fra Agri Analyse bør brukes som utgangspunkt for å få til nødvendige endringer i den norske landbrukspolitikken, fastslår Gjermund Haga.