Akkurat nå handler livet om logistikk, bleier og tall. Lille Sigurd på ni måneder krever sitt, og Eivor (2,5 år) har også sine oppmerksomhetsbehov. Midt opp i dette småbarnslivet er Inger Marie Skrove Grønnesby (30) ny i jobben som økonomirådgiver i Verdal kommune. Foruten å holde orden i eget hjem skal hun altså gjøre sitt til at økonomien i hjemkommunen er oversiktlig for de folkevalgte.

–Vi får se om det blir bra i kommunen. Men nå er det ikke rådgiverene som bestemmer.

Mellomlanding

Inger Marie Skrove Grønnesby, som blir 31 om et par uker, har mellomlandet i Falkvegen i Forbregd Lein. Skrove-navnet har hun tatt tilbake etter å ha vært uten dette under årene utenom bygda.

–Ja, jeg følte for å begynne å bruke Skrove igjen etter stort sett bare ha brukt Grønnesby, sier Inger Marie som er datter av Astrid Kristin Arntzen – sistnevnte med pikenavnet Skrove. For å gjøre ei familiehistorie kort kan vi nevne at Inger Marie har to hel- og to halvsøsken.

–Det er godt å komme tilbake. Her er barna heldig med å ha tre besteforeldrepar, tre oldeforeldre og bonusoldeforeldre. Eivor og Sigurd er første barnebarn.

Med på ferden tilbake til Innherred er også samboer Stian Stavrum fra Levanger. Han har jobb i forsvaret og pendler.

–Det er en avdeling som ikke er så nøye på det med tellekanter, smiler Inger Marie.

–Dere flyttet ut - og har nå flyttet hjem?

–Ja, etter to års økonomi- og administrasjonsutdanning i Trondheim fortsatte jeg BI med spesialisering i Oslo. Jeg har en bachelor i regnskapsføring og master i regnskap og revisjon. Etterpå arbeidet jeg seks år som revisor hos Deliotte i Oslo, før jeg ble overflyttet til Trondheim.

–Var du i tvil om at du skulle tilbake til Verdal?

–Det har ligget litt i kortene hele tiden. Når vi fikk barn, innse hvor mye arbeid som følger med det. Alt blir mye lettere med å ha en nærhet til familie. Akkurat nå bor vi hos min mor, men det er for en stund. Vi har tenkt at vi skal bygge nytt i Kjønstadmarka. Vi har sikret oss tomt, har regninger og rammetillatelse. Så nå bærs det vel snart til med å bygge moderne funkis.

Hva gjør Innherred unik?

–Det er ganske komplett, har en bra kombinasjon. Her er både skogen, fjellet og sjøen rett i nærheten. Vi trives godt ute, og gleder oss til å få bruke hytta vår ved Høytjønnin i Verran mer nå når vi har kortere reisevei.

Er det noe som mangler her?

–Vi trivdes veldig godt i by også. Kulturlivet, både i Trondheim og Oslo er selvfølgelig litt annerledes. Men så har det litt med livssituasjonen å gjøre. Disse tilbudene fikk vi ikke brukt så mye etter at vi fikk barn. Her har vi andre kvaliteter som teller.

Du minnes din egen barndom?

–Jeg hadde en trygg oppvekst, med gode aktivitetstilbud. Noen år var jeg blant annet med på barneteatret i Leirådalen. Jeg var katt i Pinnochio og sjakal i Mowgli. Det var ikke akkurat hoved-roller da, men jeg hadde noen replikker. Jeg innså vel at det ikke var kunstner jeg skulle bli.

Hvordan var du som barn og ungdom, hva var det som førte fram til revisoren?

–Jeg hadde alltid sett for meg at jeg skulle ta utdanning, og jeg var alltid glad i at ting var rett. På skolen brukte jeg å sette to strek under rette svar. Jeg vet ikke om jeg var like flink i husarbeid, men jeg førte tidlig regnskap med karakterene. Jeg avtalte med min mor om å få penger om jeg fikk gode karakter. Jeg gjorde det ganske godt med dette opplegget, så dette ble en alternativ ukepengeordning.