– Her er det litt tapet og sånt som skal skiftes ut. Og her er det fortsatt ikke lagt gulvbelegg. Det pågår litt oppussing skjønner du.

Ellinor Kjørsvik beklager for at det henger noen løse ledninger her og der. Det skal males vegger og tak, og vinduene på huset i Skogn snart skal skiftes ut.

Ellinor Kjørsvik fikk aldri dukkehus som liten, men i dag har hun huset fullt av dem.

Hun snakker ikke om sin egen bolig, men om det herskapelige miniatyrhuset som står inne i stua. Der er det skapt en egen liten verden for «småfolk». Stikker man hodet inn i et av rommene kan man se at det foregår mye. Noen vasker gulv, andre sitter i sofaen og ser tv, en annen dusjer på badet, noen leker på barnerommet og andre lager mat på kjøkkenet.

I den ordentlige verdenen har Ellinor fått besøk av barnebarnet Ulva på 7 år. De sitter ved kjøkkenbordet og fikler med ørsmå gjenstander som skal få plass i et av de fire hjemmene. Ja, for hun har ikke bare én herskapsbolig i miniatyr, lenger inn i stua er det også en egen hytte og to lysthus som er innredet og «bebodd». Et annet hus, som Ellinor og mannen hennes laget selv, har fått tilhold hjemme hos to av de syv barnebarna deres.

Ellinor og barnebarnet Ulva liker å pusle med småtterier. Her viser Ulva frem en seng hun holder på å lage.

–Jeg hadde alltid lyst på dukkehus da jeg var lita, men det fikk jeg aldri. Så for cirka 20 år siden kjøpte jeg mitt første, et lundbyhus på lekebutikken på Magneten. Jeg var da 40 år. Deretter tok det av, sier hun.

Få i Norge

Det var etter en søkerunde på nettet at Ellinor kom over miniatyrhus som det hun har på stua i dag. Dette er altså dukkehus som gir et noe mer realistisk inntrykk, møbler og sånt er for eksempel laget slik at det ser ut som en «ekte» verden, hvis man ser inn i et av rommene.

–I Danmark, Sverige og USA er dette veldig populært, men i Norge er det vel bare rundt 1000 personer som holder på med det. I alle fall ut fra antall deltakere i Facebook-gruppa. Jeg kunne gjerne tenkt meg å vite om det finnes flere her i området, det hadde vært artig, sier hun.

Det er to butikker i Norge som selger slike hus. De ligger i Oslo og Sandnes. Når man bestiller kommer det i posten som en IKEA-flatpakke. Så da må man selv montere og sette opp vegger og tak.

–Det som er inni huset lager jeg enten selv, eller kjøper på nettet. Denne stolen for eksempel, den har jeg laget selv av papp og platevatt, også har jeg limt på trekket til stolen.

Hva koster det for et hus?

–Det koster en del ja. Herskapshuset betalte jeg 6000 kroner for. De store ligger på rundt den prisen, sier Ellinor og tar fram pc-en.

Man kan kanskje tro at hjemmet til Ellinor har blitt en ren lekestue, men miniatyrhusene glir fint inn sammen med resten av interiøret. Hun trykker seg frem på pc-en, går inn på en nettside som selger miniatyrhus og scroller nedover siden.

–Det er så mye fint vet du. Jeg kunne tenkt meg alt her. Man skulle egentlig hatt et eget rom til dette, men da må vi vel bygge ut huset..

«Prekkelarbeid»

Man blir fort litt unge igjen når Ellinor går bort til en kommode i stua og viser frem sin lille hytte. Hun skyver veggen på framsiden til side, og da ser man rett inn i en koselig liten stue. Utenfor er en veranda prydet med planter og hagemøbler.

Den lille hytta er pent dekorert med både hagemøbler og planter på verandaen.

I det første huset som Ellinor og mannen laget, var det meste av møbler laget selv. I herskapshuset er det meste kjøpt på nettet.

Interiøret byttes ofte ut, og det pyntes selvfølgelig til høytider som påske og jul. Når Innherred er på besøk viser Ulva og Ellinor frem flere ørsmå ting som de har laget sammen.

Denne stolen og vaffelen som ligger i fanget til mannen har Ellinor laget selv.

–Denne boka er laget av en rørepinne for maling, også skrev jeg ut omslaget på nettet, sier Ellinor og tar fram en ny ting fra eska.

–Dette må nok være den minste marsipangrisen i verden! Den skal inn i huset når det blir jul, sier hun og viser frem en knøttliten, rød eske. Det er så vidt hun klarer å holde den mellom fingertuppene.

Dette må nok være blant de minste marsipangrisene i verden. Denne skal inn i herskapshuset når jula gjør sitt inntog.

Er det ikke «prekkelarbeid»?

–Jo, det er det, men det er veldig artig å holde på med.

Bruker du mye tid på dette?

–Det kan være alt fra flere dager til to timer. Jeg gjør det når jeg har lyst, sier Ellinor.

Ulva ser med store øyne på alt som bestemoren tar frem. Selv holder hun på å lage ei seng som skal inn i et påbegynt alvehus. Hun legger først på en bit med blonder, deretter et hvitt lite sengeteppe, så legger hun ei lita pute på, også lager hun en bord til dyna.

Dette er det påbegynte alvehus-prosjektet til Ellinor og Ulva.

Ellinor går inn på kjøkkenet og viser fram alvehus-prosjektet. De har brukt tomme flasker og lagt lufttørkende leire rundt, som skal bli et slags tårn på huset. Ulva har også et eget dukkehjem på rommet sitt hos bestemor.

–Og hjemme hos meg har jeg et stort et, som jeg kan gå inn i selv. Det laget pappa til meg i sommer, sammen med farfar og bestefar, sier 7-åringen om dukkestua si i hagen.

Ellinor henter fram flere hobbyartikler, slik at barnebarnet kan fullføre senga hun holder på å lage til alvehuset.

Hvorfor er du så glad i dukkehus?

–He-he… Nei, si det. Det har bare blitt sånn. Jeg synes det er artig å holde på med. Det er kanskje en liten barndomsdrøm som har gått i oppfyllelse, sier Ellinor.

Det er veldig mye å kikke på inne i det herskapelige miniatyrhuset til Ellinor.