En vanlig dag, på matpausen, startet arbeidskameratene mine å synge, gratulerer meg med bursdagen min. Jeg fikk gaver og massevis av klem! Aldri i livet mitt lo jeg så mye! Jeg lo så mye at jeg kunne dø av latter.

Nei, helt sikkert, til tross for at jeg bor allerede 17 år blant de rare norske, kjenner jeg ikke dem egentlig… De visste jo at det var ikke bursdagen min.

Da jeg gikk hjem ble jeg litt rådvill – ved døra stod det en ganske fin blomsterbukett med granuleringen med bursdagen min. Og det var Innherred avisa som har gjort dette! Innherred er ei solid og ikke mist fin avis, veit du. Og i tillegg redaktøren for Innherred avisa er Gudfar til gutten min og han vet sikkert også at det ikke var min bursdag.

Og det er ikke nok, på siste lørdag åpnet jeg Nordlig Regnbue sitt siste nummer og ble helt sjokkert igjen. I Nordlig Regnbue det stod at det er min bursdag og alle gratulerer meg med dagen. Det rareste er at det er nemlig jeg som er redaktør på den verdens fineste og snilleste avisa. Og jeg visste ingenting om dette!!!

Jeg kom til verden på en helt vanlig dag, fredag den 13.desember!

Jeg bor her, blant snille, arbeidsomme og litt naive trøndere. Og tror at trønderne har rett og plikt til å vite om sannheten om min fødselsdag.

Jeg ble født slik. Dagen før fødselen min skjedde mange merkelige ting.

Først begynte bestemora mi, en stakkars og beskjeden gammel kvinne som jobbet som rengjøringshjelp på sykehuset, plutselig å skjelle og smelle på legene og sykehusets ledere. Hun fortalte dem at de ikke hadde nok kompetanse og gav dem råd om hvordan de måtte behandle og ta imot barn.

Akkurat på det tidspunktet merket mora mi at jeg vil komme til verden. Hun dro til det eneste sykehuset som fantes i byen. Men det viste seg at det nesten var krig mellom sykehusets ledere og leger og den stakkars bestemora mi.

–Hvis du er så flink, ta imot ditt barnebarn selv, da! sa lederen på sykehuset til slutt.

Den stakkars mora og bestemora mi måtte dra hjem igjen. Akkurat da ble strømmen frakoblet! Kan dere tro! Desember, kaldt og mørkt! Jeg kom til verden på en helt vanlig dag, fredag den 13. desember!

Men det var ikke den eneste ulykken. Akkurat på den tiden besøkte den mest berømte kjerringa i området, Opera Emma! Hun var berømt fordi hun alltid var full av vodka og hele tiden hadde en kubansk sigar i munnen.

For å si det mildt, hun hadde et kjempestormfullt liv. Min foreldregenerasjons mannfolk husket henne med glede. For hun var snill og kunne ikke nekte noe….

Kort sagt hun var en kjempe prostituert. Hun var den mest populære prostiturten i byen. Hun” jobbet” ved siden av operaen og på grunn av dette fikk hun navnet ”Opera Emma”. ” Opera Emma” var vår nabo. Hun var så berømt i byen at foreldrene mine for å forklare hvor bor vi, sa” Vi bor ved siden ”Opera Emma” huset.

Hun kom til bestemora mi for å be om et glass vodka, og hun sa at jeg ville komme i verden, men ingen kunne hjelpe meg. Dermed ble det nemlig hun som tok imot meg og klipte navlestrengen min.

«Stakkars barn!» - Dette var de første ordene om meg!

Etter at jeg ble født, pakket hun meg inn i tepper, og så ba hun om et glass vodka for å si skål – vise ære for min fødsel. Da glasset ble fylt, spurte hun:

–Hva er datoen i dag?

–13.desember, fredag, sa min lykkelige mor.

Da sa den alkoholfylte gamle kjerringa bare to ord:

–Stakkars barn!

Dette var de første ordene om meg!

Da gikk hun ut, traff faren min som ventet utenfor.

–Er det gutt eller jente? Utålmodig spurte faren min,

–Jente, sa den allerede fulle kjempe prostituerte kjæringen.

Da ble faren min kjempe bekymret, han skjellet ut mora mi og ble borte.

De kunne ikke bekrefte at jeg var ikke født ennå, men de facto, jeg var allerede født og hadde levd jeg ca. tre uker

Bare neste dag, fortalte hun hva som skjedde. Da bestemora mi ringte til faren min og fortalte at jeg er gutt. Neste dag faren min kom, men ville ikke gå inn, ikke før han fikk noe bevis om dette. Det var desember måned, men jeg ble hentet ut, ble åpnet fra teppene mine, viste beviset og bare etter dette faren min kom tilbake til familien.

Disse fakta etterlot seg dype spor i hele mitt liv. At jeg er ikke er så flink, mindre pen, døv og ansvarsløs, vet jeg ikke årsaken til, men faren min sverger alltid den berømte kjerringen.

Tilbake til min tidlige barndom. Ikke nok med at jeg ble født fredag 13. desember, men det viste seg at ingen vil gi meg fødselsattest heller.

Den pleide kommunen å gi, men de trengte vitnesbyrd fra sykehuset. Men sykehusets ansatte hadde jo ikke sett at jeg ble født, og med stor glede nektet de.

Sånn – de kunne ikke bekrefte at jeg var ikke født ennå, men de facto, jeg var allerede født, og hadde levd i ca. tre uker.

Da sluttet plutselig bestemora mi å krangle med legene, og hun fortsatte å vaske på sykehuset. Dermed fikk kommunen det nødvendige vitnesbyrdet og ga meg den svært ønskede fødselsattesten, hvor det står at jeg ble født den 01.01.1958.

Men det var ikke det verste. Det verste var at mine foreldre merket at jeg gjorde alt omvendt.

Jeg spiste bare brødskiver, aldri spiste jeg suppe. Alle likte varm men jeg likte kald. Alle spanderer matpakkene på hverandre, men jeg spiste alene, alle omgås, men jeg snakket bare litte grann. Og den verste - jeg ville gå på ski. Ingen i hjemlandet mitt ville gjøre det, men jeg ville prøve å gå den morsomt mote. Kort sagt var jeg litt gal allerede fra barnsben av. Mine stakkars foreldre var bekymret. Og en dag tok de meg i hånden og dro meg til ei spåkone. Hun var gammel og bodde i utkanten av den landsbyen hvor faren min ble født. Hun var berømt, men staten og kirken var imot henne. Derfor dro vi ut til henne om natta. På veggen hang spennende bilder. Menneskene på bildene hadde vinger og de kunne fly. Hun så på linjene i håndflaten min og sa:

–Ja, han er litt gal. Men det er ikke farlig.

Når han blir voksen mann, skal han reise til et land, hvor det bor liknende gale mennesker.

Her i Norge har det også skjedd merkelige ting i forbindelse med min fødselsdato.

Og jeg husket hennes ord da jeg kom til Norge. Hun spådde altså riktig!

Til tross for at jeg er litt gal og i tillegg har denne uheldige fødselsdatoen, førte skjebnen meg til verdens beste land, Norge, og har gitt meg oppholdstillatelse her.

Her i Norge har det også skjedd merkelige ting i forbindelse med min fødselsdato. Men vakkert folkeregistret i Levanger sa med stor og sjarmerende smil at i Norge fødselsdato 01.01. får bare innvandrere som har ikke, eller vil ikke at staten skal vitte når og hvor ble de født.

–Hva bør jeg gjøre, spurte jeg helt sjokkert.

–Velg en annet fødselsdato, sa hun helt rolig.

–Hva er din fødselsdato?, spurte jeg.

–27. februar, sa den naive, vakre folkeregisterdama.

–Skriv 27.02, sa jeg, helt fornøyd.

Slik fikk jeg min tredje fødselsdato.

Alle gode ting er tre!

Har dere merket at alle gode ting er tre! Det var 3 russiske revolusjoner. Kristne ber for den treenig Gud – for far Gud, for sønnen hans og for den heldige ånden. Lenin sa tre ganger: ”Å studere- å studere - å studere”. Norge har tre navn – Noreg, Norway og Norge! Og i tillegg jeg har tre fødselsdatoer…

Ærlig talt, husker jeg bare den første fødselsdagen min. Jeg er armener og jeg er litt sentimental. Og jeg liker ikke å feire bursdagene mine. Ærlig talt aldri har jeg gjort det. Men i år var litt annerledes. Jeg fyllet 60 år! I verden finnes bare en som jeg kan ikke kan nekte henne. Og det er lille søstera mi. I år hun inviterte hun oss til USA (Los Angeles og Las Vegas) for å arrangere min 60 årsdag. Og det gikk utrolig fint.

På den 01. januar morgen tidlig fikk jeg massevis av telefoner fra Armenia. Venner, slekter ringte og gratulerte meg med bursdagen min. (Takk for Facebokke og Skype, veit du). Den tok 2-3 dager.

Men mer spenneden var min februar feiringen. Og til tross for at det var ikke min bursdag, jeg var så glad at mine norske venner gjorde det. Tusen hjertelig takk, verdens beste arbeidskamerater. Gud vitner, jeg elsker dere og det er til evighet.

For normal steder i verden, dagens helt arrangerer et stort selskap, gjestene spiser veldig mye god mat, drikker konjakk og bare i slutten dagens helt, får gaven. Men alt er omvendt i Norge. Jeg fikk gave og allerede min tur å arrangere selskap med massevis god mat og drikke.

Takk skjebne! Jeg har tre fødselsdatoer, men alle kommer om vinteren! Og jeg bestemte meg å ha den fjerde bursdag i vår – 17. mars.

Jeg er åpent for granuleringer og gaver…

Vili fra Armenia