Hvor skal man begynne?

Vi hopper over det at ingen med kjennskap til området og eiendommen synes at skolebygget er av en «betydelig verdi», og går direkte til siste del av sitatet:

Er ikke helgådalinger en del av fellesskapet?

Er det virkelig verdalinger som tror at folk i dalstrøkene er så godt besørget av kommunens tjenester og goder, at «billigsalg» av et lite skolebygg fra 1973 utgjør en urett av historiske proporsjoner? Og er det virkelig nødvendig å minne folk på at fra juni 2018 har disse «fåtall familiene» mistet tilgang til et lokalt offentlig skoletilbud? Det er mange gode grunner til å bo utenfor sentrum i Verdal, men lett tilgang til kommunens pengepung er ikke en av dem.

Innbyggere i Helgådalen har skjønt at etablering av et alternativt skoletilbud kommer til å kreve mange timer med ubetalt, frivillig arbeid. Vi har allerede brukt utallige timer med frivillig innsats for å komme så langt, og det er en trend som må fortsette, i hvert fall de første årene. For at Helgådal Montessori skal bli en suksess, kan vi ikke lene oss tilbake i vår kollektive «godstol» og bade i den varme gloen av statstilskudd.

Det er verdt å nevne noe om finansiering, og realiteten rundt å drive en privatskole sammenlignet med en vanlig privat bedrift. I motsetning til hva noen påstår, er det ikke lovlig for oss å bruke statstilskudd å dekke oppstartskostnader, slik som å kjøpe skolebygg. Vi får heller ikke lov til å bruke offentlige midler til å nedbetale et lån for å dekke kostnader i forbindelse med etablering av skolen. Til dette formålet er vi nødt til å skaffe midler gjennom gaver og andelsinnskudd - det vil si, fra privatpersoner og organisasjoner. Lovverket om privatskoleverket er veldig tydelig på dette punktet: Statstilskudd skal bare brukes til daglig drift, betaling av lønn til skolens ansatte, og andre opplæringsformål. Ingen kommer til å drukne i penger ved å drive privatskolevirksomhet.

Det er noen i sosiale medier som mener at vi bør behandles som en hvilken-som-helst annen privat bedrift, og dermed ikke skal få «spesialbehandling» fra kommunens side. Folk får lov til å mene det de vil, men jeg vil likevel understreke at Helgådal Montessori ikke er som andre private bedrifter: Vi må drive virksomheten under veldig strenge regler for hvordan vi disponerer midlene våre. Det er derfor vi påregner enormt mye dugnadsinnsats med dette prosjektet, og det er derfor at litt godvilje fra kommunen betyr så mye for oss.

Det er også et annet poeng rundt statstilskuddet som sikkert er ukjent for folk flest: Ifølge dagens reglement, når en privatskole etableres, får kommunen 100 prosent statstilskudd i to år framover - for å dekke eventuelle kostnader ved omstillingen - tilsvarende de elevene som går over til det private tilbudet. Dette i tillegg til de 85 prosent av tilskuddet som støtter selve privatskolen.

Hvis vi gjør en nokså grov utregning, vil dette i praksis si: Hvis Helgådal Montessori får 20 elever i 2018-19 og 2019-20, vil kommunen få 1,8 millioner i statlig tilskudd, uten å ha utgiftene forbundet med utdanning av disse elevene (20 elever x kr.45 000 x 2 år).

Dette kommer i tillegg til det bidraget Helgådal Montessori gir til lokaløkonomien i årene framover i form av sysselsetting og forbruk innenfor kommunens grenser.

Om Arbeiderpartiet hadde fått medhold i å bruke takst på 2,7 millioner som en såkalt markedspris for skolebygget, ville det i praksis betydd at Helgådal Montessori ville vært nødt til å finne andre lokaliteter, og i verste fall, ikke kunne starte driften fra høsten 2018.

Andre ringvirkninger hadde vært A) At kommunen hadde gått glipp av ekstra statstilskudd de neste to årene, og B) At kommunen ville, i all sannsynlighet, måtte bruke midler til å vedlikeholde en tom bygning inntil de hadde funnet noen som var villige til å betale 2,7 millioner for bygget. Når det er snakk om økonomiske utfall til «fellesskapets» beste, så mener jeg at det var like greit at ting gikk som de gikk på kommunestyremøtet 26. februar 2018.

Når alt det er sagt, er det én påstand - mer enn noe annet - som provoserer: Det at Helgådal Montessori er en skole som skal drives for et slags «privilegert fåtall» av familier her oppe i dalen. En argumentasjon som har som mål å sette by mot bygd er forkastelig nok. Men det verste er at det ikke er sant!

Et av våre kjernemål er å bruke lokale ressurser, samt flotte naturlige omgivelser, til å skape et innovativt læringsmiljø som er tilgjengelig for ALLE familier i Verdal kommune, uansett tilhørighet til by eller bygd. Vår visjon for framtiden er at en vesentlig del av våre elever skal komme fra andre skolekretser i kommunen, tiltrukket av en alternativ måte å lære på. Likeledes har vi som mål å oppnå kvalitet i opplæringstilbudet, men ikke eksklusivitet. Ved å holde skolepengene så lavt som mulig, vil vi sikre at familier med lavere inntekter har like stor mulighet til å benytte seg av vårt tilbud som dem med høye inntekter. En del av skolepengene skal brukespå at elevene får to sunne måltider per dag - noe vi vet er et godt grunnlag for læring.

For å oppsummere: Hensikten bak Helgådal Montessori er ikke å erstatte en offentlig skole med en privatskole. Det er heller å etablere en alternativ læringsarena som alle familier i Verdal har mulighet til å benytte seg av om de har lyst eller behov - i likhet med familier i Levanger og Steinkjer. Det, mener vi, er rettferdig. Det mener vi også gagner fellesskapet.

Fionna Gratton

Styreleder, Helgådal Montessori SA