Når Hermanssnasa formodentlig bader i sol på formiddagen påskemorgen er prost Christine Waanders på vei til Sul Samfunnshus. Der skal hun fortelle et gledens budskap: Jesus har overvunnet mørkets makt – og døden.

–Det kan være på tide med noen gudsord igjen i Sul, fastslår den harde kjerne i påskekaféen.

Ikke hver søndag

–Ja, når var siste gangen? spør Grethe Hallem, Tove Matberg og Anne Kristiansen seg. De kommer etter hvert fram til at de må tilbake til forrige århundre. Skolen i Sul ble nedlagt først på 1990-tallet, og med det stilnet det som måtte være av salmesang, med unntak av det som har vært under Jul i Sul.

–På skolen sang vi både «Påskemorgen slukker sorgen» og «Jesus lever graven brast», minnes Tove Matberg som gikk på Sul-skolen.

Kaféens historie

Påskekaféen i Sul har ikke blitt noe sted for forkynning siden den så dagens lys etter århundreskiftet. Det hele startet på sett og vis opp allerede i den nevnte gammelskolen. Den fungerte som en bydesentral de første årene etter skolenedleggelsen. Her var det blant annet kaffeservering.

I 2000 tok Grethe Hallem og Andre Dyrstad et initiativ til det som ble forløperen til dagens innarbeidede påskekafé.

–Vi tok med en del av virksomheten fra Vuku gatekjøkken, så det ble en slags «filial». Men det var ikke gammeldags mat da. Musikken var det Andre som stod for med trampeorgel, smiler Hallem.

Det ble det et par år senere da Anne Kristiansen, Ingunn Oldren og Solveig Sandnes tok det hele ett skritt videre. Matserverings-konseptet fra Jul i Sul ble overført til påska og nå var kaféen lagt til samfunnshuset. Dette slo umiddelbart godt an.

–Vi tenke først vi skulle ha kaffe og vaffel, men kom fram til at vi måtte prøve noen varmretter. Så vi kjøpte inn 10 kilo kjøtt til rotgraut. Det var altfor lite for vi ble utsolgt nesten før vi begynte. Vi måtte kjøpe inn mer mat utover påskeuka, forteller Kristiansen.

Den måten å gjøre det på var ikke spesielt økonomisk. Erfaringen fra den første ordinære påskekaféen gjorde at de året etter kjøpte inn mye mer. Men enda en gang ble det for lite.

–Det økte år for år. Folk stod i kø nedover trappa og utover gårdsplassen, minnes Kristiansen.

Musikk-innslag

Siden har påskekafeen etablert seg som en solid dugnadstradisjon der stort sett all sulingene er med. I tillegg til å kunne få seg rettelig god, gammeldags middag bys det på glade, musikalske toner. Spillemennene er langt ifra tunge å be. Reidar Aksnes har med forskjellige musikere utover i påska. Blant annet sammen med Sul cool swingers. De skal jazze opp stemningen på langfredag.

–Populariteten med påskekaféen har holdt seg?

–Ja, det er fortsatt populært. Det er ikke så mange plasser som har slik servering i påska. Vi får mye besøk av folk som tar med sine gamle foreldre, og som på denne måten får seg en påskeutflukt. Noen kommer og tar formiddagskaffen her, og de blir etterpå sittende helt fram til det blir middagsservering. Så kjøper de middag også, forteller Hallem. Hun er nå ansvarlig for påskekaféen, sammen med Tove Matberg og Anne Kristiansen.

I år er det kjøpt inn 300 kilo kjøtt, 250 kilo kålrot og 200 kilo potet og det serveres i løpet av påska fem ulike retter: Rotgrut og kjøtt, kløbb, kjøttkaker og betasuppe. Dessert blir det også, karamellmiddag og riskrem.

En viktig fest

Men som det i Skriften står; Mennesket lever ikke av brød alene.

I år kommer altså prosten til samfunnshuset i Sul, og det etter en formell invitasjon fra Sul. I fjor var det også lagt opp til et slikt besøk, men da var det stor barnedåp på denne dagen.

I år passer det, og prost Christine Waanders uttrykker stor glede over å få denne invitasjonen.

–Hva slags budskap kommer du med?

–Påska er den viktigste festen vi har i kirka. Den er viktigere enn jula. Hele troen står og faller på at det er noe etter døden. Jesus stod opp og overvant døden. Det gjelder også for oss, og fordi han har gjort det blir vi frelst.

Waanders er veldig takknemlig for initiativet i Sul. I påska er mye folk ute, og oppslutningen om deltakelsen i gudstjenestene i kirkene er ikke veldig stor. Samtidig erfarer prosten at gudstjenestene de har ute, som på langfredag med skiandakt i Finnvola, trekker tilhørere.

–Det er iallfall folk oppe i Sul, så dette høres veldig lovende ut. Og med bra deltakelse fra den eldre generasjonen, som er vant med kirka, vil det være godt for mange å ha en slik løsning. Jeg ser veldig fram til påskeguds-tjenesten i Sul.

Lys i natta

Natta før Sul-utflukten har prosten også tjeneste i Stiklestad kirke. En time før midnatt vil folk bli geleidet inn i ei mørklagt kirke ved hjelp av lommelykt.

–Vi starter vi klokka 23 og kommer inn med påskelyset som vi har tent på kirkegården. Det er et enkelt lys som lyser opp kirka. Og så får alle en lite lys, og vi følger en litt spesiell liturgi. Lyset kommer tilbake inn i kirka, og livet overvinner døden. Det er Kristus som er verdens lys.

P.S. Gaukrennet som går fra Sul samfunnshus har 50-årsjubileum på påskeaften. Det vil det blir gjort litt sats på.