Emosjonell avslutning på oppholdet i Moskva

Heldigvis så rakk jeg å ta farvel til mine stamcellesøsken, Damien og Vibeke, skriver Arnstein Ekseth.
Nyheter

I det sjette og siste reisebrevet skriver MS-rammede Arnstein Ekseth om de siste dagene i Moskva. Han skildrer mer fra 26. mars (som han har nevnt i femte reisebrev også). Dette brevet handler om dagene fra og med 26. mars til 2. april:

Reisebrev fra Moskva (5):

– Natt til mandag var nok den verste så langt

Den største utfordringen vil nok bli å være alene på samme rom i åtte til ti dager, skriver Arnstein Ekseth.


Utpå dagen kom doktoren innom rommet og fortalte at det var like før formstigningen ville starte. Det kjentes ikke akkurat slik ut, men jeg stoler på han. Ellers har mesteparten av dagen blitt tilbrakt i sengen, og de samme prosedyrene med medisiner har blitt gjennomført. Jeg håper på en god natts søvn kommende natt, for nå vil jeg starte «klatringen».

Reisebrev fra Moskva (4)

Med cellegift på menyen hver eneste dag

Nå er det isolat som står for tur, skriver Arnstein Ekseth.


I syvtiden på mandagskvelden kom det forventede hårtapet. Jeg må si det løsnet fort! Det blir spennende å se om de vil klippe meg nå, eller om jeg må gå med det utleverte hårnettet. Jeg håper å unngå det blå hårnettet til natta, for det blir varmt. Det var typisk at hårtapet kom like før landskampen. Men, Norge vant! Kjenner jeg har trua på Lars Lagerbäck.

Tirsdagen gikk jeg inn med innstillingen: «ny dag, nye muligheter». Ville jeg starte på «klatringen» mot toppen?

Reisebrev fra Moskva (3):

Cellegift, steroider og piller

Til tross for tøff medisinering, ble det jubel på sykehuset, skriver Arnstein Ekseth.


Jeg fikk den gledelige beskjeden om at min tid på isolat nå var over, og at jeg kunne bevege meg litt mer rundt i korridorene på klinikken. Vel og merke måtte jeg bruke ansiktsmaske.

Doktoren var storfornøyd med fremgangen min, og lovet meg både steril kroppsvask og en lett tannpuss. Den har jeg savnet!

Da var onsdag 28. mars på plass, dagen før skjærtorsdagen. Igjen fikk jeg gode nyheter av doktoren angående «ståa».

Reisebrev fra Moskva (2):

Våknet til enorme smerter

Den skuffende forestillingen Rosenborg vartet opp med hjalp ikke akkurat på, skriver Arnstein Ekseth.


Det verste denne dagen var å holde seg våken i over syv timer på grunn av medikamentene som måtte inntas. Øynene var tunge å holde åpne til tider, men soving var uaktuelt i tilfelle komplikasjoner. Råflaks at jeg hadde hamstret kvikklunsj fra en lokal kjøpmann i Verdal før jeg dro. I tillegg fikk jeg skaffet meg sterk svart kaffe, noe som holdt meg våken. Fikk også tatt meg en etterlengtet tur ut i dagslyset etter tiden i isolasjon. Har tross alt vært innestengt i syv dager. Det var nydelig!

Det er ikke mange dagene igjen av oppholdet nå. Jeg ønsker å få opplyse om at jeg vil være noe immobil de første månedene etter hjemkomst. Dette grunnet i sikkerhetsregler som jeg må ta i forbindelse med returen fra behandlingen jeg har vært gjennom. Kanskje vil dere treffe meg med ansiktsmaske, det er lov å prate fordi altså!

Torsdag ble venekateter fjernet og de siste steroidene ble satt sammen med en sprøyte. Da var det opp til meg å komme i gang med bevegelse. Kroppen må komme i gang og fungere igjen. Det er utrolig hvordan systemet forfaller på en slik forholdsvis kort inaktiv periode. Men det må jeg vel få ordnet opp i etterhvert. Det er iallfall deilig å være ferdige med de hestekurene.

Fredag møtte jeg doktor Fedorenko for å ta farvel. Jeg fikk alle relevante papirer, bilder og forklaringer av utførte undersøkelser. Fikk også med meg viktige forhåndsregler som må følges innen de fastsatte fristene etter hjemkomst. Blant annet lett mosjon, positivitet, sunt kosthold, gode tanker, gode relasjoner, vitaminer og mineraler, mye vann og så videre.

Ellers så gikk fredagen med på mye av det samme som torsdagen. Jeg gikk meg en tur på to og en halv kilometer, noe som resulterte i en tretimers hvil etterpå. Men formen vil vel bli bedre etterhvert! Ikke mye energi i kroppen enda, så jeg må vel bare fortsette med å ta de mange små turene. Bedre å øke underveis.

Det gleder meg å se at så mange engasjerer seg og følger med på det som skjer her. Kanskje har noen lært mer om MS? Jeg ønsker å sende en stor takk til alle bidragsytere, store som små. Alt av gode ord, lykkeønskninger, klappet på skuldra og det anerkjennende nikket betyr masse. Og sist, men ikke minst, min kjære tålmodige familie. Tusen takk til Anne Mette, barna mine, foreldre, søsken med familier, besteforeldrene, tanter, onkler, slekt, venner, naboer og alle de som jeg sikkert har glemt å nevne.

Reisebrev fra Moskva (1)

- Jeg er evig takknemlig

Doktoren sa at jeg trolig ville havnet i rullestol innen ti år om jeg ikke hadde fått behandling for MS nå, skriver Arnstein Ekseth.


En siste takk sendes til Leksdal IL, Innherred og ettermiddagssendingen på Trønderrradioen for deres innsats for å få saken spredt ut blant folket.

Lørdag var nokså lik fredagen. Jeg gikk to turer til butikken, blant annet for å kjøpe frukt i tillegg til å holde kroppen i gang. Det er viktig med bevegelse.

Søndagen ble brukt til å ta farvel med mine nye venner på klinikken. Jeg takket de ansatte for behandlingen og den gode hjelpen jeg hadde fått i løpet av disse 30 dagene. Anne Mette og min mor (Kari) hadde tatt turen helt til Moskva denne dagen for å følge med hjem dagen etter. Jeg setter så utrolig pris på at de kom og gjorde det for meg, det føltes godt.

Mandag ble å regne som en ren transportetappe. Jeg ble hentet klokken 7 på morgenen med Anne Mette og mamma, før vi ble kjørt i taxi til Sjeremetjevo lufthavn. Heldigvis rakk jeg å ta farvel til mine stamcellesøsken, Damien og Vibeke. Det gjorde godt, og vi vil nok treffes en gang i fremtiden. Vi har jo bursdag på samme dag.

Resten av dagen gikk med til reising. Først fra Moskva til Oslo, deretter til Trondheim, og til slutt hjem til Leksdal. Det var virkelig godt å komme hjem.

Arnstein Ekseth

Aksjonsgruppa har opprettet følgende konto: 4440.08. 43500. Vipps: 509458 MS-behandling Arnstein.