I syvtiden på mandagskvelden kom det forventede hårtapet. Jeg må si det løsnet fort! Det blir spennende å se om de vil klippe meg nå, eller om jeg må gå med det utleverte hårnettet. Jeg håper å unngå det blå hårnettet til natta, for det blir varmt. Det var typisk at hårtapet kom like før landskampen. Men, Norge vant! Kjenner jeg har trua på Lars Lagerbäck.

Jeg fikk den gledelige beskjeden om at min tid på isolat nå var over, og at jeg kunne bevege meg litt mer rundt i korridorene på klinikken. Vel og merke måtte jeg bruke ansiktsmaske.

Doktoren var storfornøyd med fremgangen min, og lovet meg både steril kroppsvask og en lett tannpuss. Den har jeg savnet!

Det verste denne dagen var å holde seg våken i over syv timer på grunn av medikamentene som måtte inntas. Øynene var tunge å holde åpne til tider, men soving var uaktuelt i tilfelle komplikasjoner. Råflaks at jeg hadde hamstret kvikklunsj fra en lokal kjøpmann i Verdal før jeg dro. I tillegg fikk jeg skaffet meg sterk svart kaffe, noe som holdt meg våken. Fikk også tatt meg en etterlengtet tur ut i dagslyset etter tiden i isolasjon. Har tross alt vært innestengt i syv dager. Det var nydelig!

Det er ikke mange dagene igjen av oppholdet nå. Jeg ønsker å få opplyse om at jeg vil være noe immobil de første månedene etter hjemkomst. Dette grunnet i sikkerhetsregler som jeg må ta i forbindelse med returen fra behandlingen jeg har vært gjennom. Kanskje vil dere treffe meg med ansiktsmaske, det er lov å prate fordi altså!

Torsdag ble venekateter fjernet og de siste steroidene ble satt sammen med en sprøyte. Da var det opp til meg å komme i gang med bevegelse. Kroppen må komme i gang og fungere igjen. Det er utrolig hvordan systemet forfaller på en slik forholdsvis kort inaktiv periode. Men det må jeg vel få ordnet opp i etterhvert. Det er iallfall deilig å være ferdige med de hestekurene.

Fredag møtte jeg doktor Fedorenko for å ta farvel. Jeg fikk alle relevante papirer, bilder og forklaringer av utførte undersøkelser. Fikk også med meg viktige forhåndsregler som må følges innen de fastsatte fristene etter hjemkomst. Blant annet lett mosjon, positivitet, sunt kosthold, gode tanker, gode relasjoner, vitaminer og mineraler, mye vann og så videre.

Ellers så gikk fredagen med på mye av det samme som torsdagen. Jeg gikk meg en tur på to og en halv kilometer, noe som resulterte i en tretimers hvil etterpå. Men formen vil vel bli bedre etterhvert! Ikke mye energi i kroppen enda, så jeg må vel bare fortsette med å ta de mange små turene. Bedre å øke underveis.

En siste takk sendes til Leksdal IL, Innherred og ettermiddagssendingen på Trønderrradioen for deres innsats for å få saken spredt ut blant folket.

Lørdag var nokså lik fredagen. Jeg gikk to turer til butikken, blant annet for å kjøpe frukt i tillegg til å holde kroppen i gang. Det er viktig med bevegelse.

Søndagen ble brukt til å ta farvel med mine nye venner på klinikken. Jeg takket de ansatte for behandlingen og den gode hjelpen jeg hadde fått i løpet av disse 30 dagene. Anne Mette og min mor (Kari) hadde tatt turen helt til Moskva denne dagen for å følge med hjem dagen etter. Jeg setter så utrolig pris på at de kom og gjorde det for meg, det føltes godt.

Mandag ble å regne som en ren transportetappe. Jeg ble hentet klokken 7 på morgenen med Anne Mette og mamma, før vi ble kjørt i taxi til Sjeremetjevo lufthavn. Heldigvis rakk jeg å ta farvel til mine stamcellesøsken, Damien og Vibeke. Det gjorde godt, og vi vil nok treffes en gang i fremtiden. Vi har jo bursdag på samme dag.

Resten av dagen gikk med til reising. Først fra Moskva til Oslo, deretter til Trondheim, og til slutt hjem til Leksdal. Det var virkelig godt å komme hjem.

Arnstein Ekseth

Aksjonsgruppa har opprettet følgende konto: 4440.08. 43500. Vipps: 509458 MS-behandling Arnstein.