De fire sammenslutningene i kommunesektoren – LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne – overleverte onsdag sine krav i årets lønnsoppgjør til arbeidsgiver KS.

Hvem blant de over 500.000 ansatte i sektoren som bør løftes i år, ser de fire hovedorganisasjonene imidlertid svært ulikt på.

Unio mener det i år er ansatte med høyere utdanning sin tur – blant dem lærere, sykepleiere og barnehagelærere. Akademikerne fremhever særlig lektorene i skolen, som de mener har sakket uforholdsmessig mye bak i lønnsutviklingen det siste tiåret.

LO kommune, med Fagforbundets leder Mette Nord i spissen, krever derimot at alle grupper må få økt kjøpekraft og at ikke utdanningsgruppene kan prioriteres spesielt.

Mangel på alle nivå

Unio mener utdanningsgruppene må prioriteres for at kommunesektoren skal klare å rekruttere og beholde ansatte med høy utdanning.

– Det er et sug etter kompetanse i hele sektoren, uttalte forhandlingsleder Steffen Handal til NTB tirsdag.

Mette Nord peker på at ikke bare er de høyt utdannede det er en skrikende mangel på i sektoren.

– Det er krise også når det gjelder fagarbeidere, og det skrikes etter kompetanse på alle områder og nivåer. Da er det viktig at vi ser helhetlig på dette og sikrer at man har god kompetanse på alle områdene kommunen skal levere tjenester på, sier Nord til NTB.

– Alle yrkesgruppene er verdifulle hver for seg, men også i samhandling, og de er avhengig av hverandre for å få gjort jobben, legger hun til.

Vil ha lokale forhandlinger

Akademikerne har i år satt særlig fokus på lektorene i skolen og krever egen lønnsdannelse for dem. Organisasjonen peker på tall som viser at lønnsveksten for lektorene de siste ti årene har vært 14 prosentpoeng lavere enn snittet for kommuneansatte.

Organisasjonen mener dagens system for sentral lønnsdannelse har gjort at lektorene og lærerne systematisk og over år har kommet vesentlig dårligere ut enn andre grupper. De krever nå at lektorene får egen lønnsdannelse slik Akademikerne har for sine øvrige medlemmer, som enten er ledere eller har høyere utdanning.

– Gjør man ikke endringer i systemet, vil det svekke kvaliteten på undervisningen, sier forhandlingsleder for Akademikerne, Jan Olav Birkenhagen, til NTB.

Organisasjonen krever at lønnsforhandlingene skal skje lokalt på hver enkelt skole.

– Det er der man vet hvor skoen trykker, hvilken kompetanse man ønsker å styrke og hvor man kan gjøre tiltak for å beholde ønsket kompetanse og kunne se den enkelte og den innsatsen den gjør, sier Birkenhagen.

Frist 1. mai

Mette Nord mener prinsippet om sentral lønnsdannelse må holdes på, for å sikre at alle grupper løftes og for å få tatt igjen lønnsgapet mellom menn og kvinner.

Hun mener også erfaringene med de gruppene som har lokalt lønnsdannelse i dag, viser at de stikker av med en uforholdsmessig stor del av potten.

– Ledere og de akademikerne som forhandler lokalt, har tatt ut nesten dobbelt så mye i lønn både i kroner og prosent enn de andre gruppene de siste ti årene. Det er mye viktigere å kjempe mot enn å sette sykepleiere opp mot helsefagarbeidere og lærere opp mot barne- og ungdomsarbeidere, sier Nord.

– Det er vanskelig for de andre gruppene å leve med at noen ikke er lojale og tro mot nivåene som legges i frontfaget, understreker hun.

Forhandlingsfrist er satt til midnatt natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, går oppgjør til mekling hos Riksmekleren. Et eget lønnsoppgjør for Oslo kommune startet også onsdag.