Fristen er seks måneder, men ordføreren lover at det skjer fortere enn som så.

- Den blir behandlet før sommerferien, lover han.

Trond Knudsen håper at politikerne tar hensyn til de mange som har signert til støtte for nettopp Torbjørn Skårstad.

Statlige føringer

For ordfører Robert Svarva handler det i stor grad om den prinsipielle siden, og han står fast ved at dette er et statlig ansvar.

- Verden har heldigvis forandret seg, men den gang var den sånn. Selv om vi ikke liker det. Vi skal huske at det var statlige føringer som lå til grunn for beslutningene.

- Har du tatt stilling til det konkret forslaget fra innbyggerne?

- Utfordringen slik jeg ser det er at tidene har forandret seg. Tidligere var det en helt annen holdning til både barnehjem og spesialskole. Hvis vi kikker bakover, med den fornuft vi har i dag, så er det mye som gjerne skulle vært ugjort, og som rett og slett er feil.  Jeg frykter at det om 50-60 år fram i tid, også vil være noen som vil si at det  vi gjør i dag er feil. Jeg mener at i denne konkrete saken til Skårstad, så lå det til grunn ei statlig holdning til en type selektering som staten bør ta ansvar for.  Kommunen har tatt ansvar gjennom at vi har beklaget den urett som er begått, men uten at det gir noe økonomisk plaster på såret. Hvis vi skulle gi en økonomisk oppreisning, må det gjøres på en måte som inkluderer alle. Det er ganske mange i Levanger kommune som i en eller annen form føler selv de er begått urett mot, knyttet til plassering på Falstad, Røstad, barnehjem, institusjoner eller fosterheim.

- Hvor mange?

- Det vet jeg ikke, men jeg tror det kan være ganske mange.

- Når kommunen beklager den urett som er begått, inkluderer det også vurderingene som ble gjort i forkant av omplasseringen?

- Ja, vi beklager den uretten som ble begått i overfor unger i Levanger.

- Det inkluderer vurderingene i forkant?

- Ja.

- Men du anser det fortsatt slik at beslutningene fra skolemester/lærer ved Lysaker er et statlig ansvar?

- Ja, fordi systemet var sånn. Hvis det ikke var et statlig ansvar, ville statlige myndigheter gått inn og sagt at «sånn kan dere ikke gjøre». Det er det fylkesmannen gjør i dag - å varsku hvis vi gjør noe som er på kanten. Men så fælt det enn kan høres, så var det faktisk sånn verden var.

12 år

Torbjørn Skårstad var 12 år gammel da skolemester/lærer ved Lysaker skole i 1959 vurderte det slik at det var best for ham å begynne som elev ved Røstad offentlige skole. I ettertid er dette sett på som en feilvurdering.

- Jeg har stor respekt for saken i seg selv, og for engasjementet dere har lagt ned. Det er dypt tragisk, sier Svarva, med adresse til Trond Knudsen og støttegruppa. Samtidig peker han på at det er flere i samme båt.

- Skårstad er ikke alene. Jeg er opptatt av alle innbyggerne i kommunen. Så hva med dem som ikke har en støttegruppe bak seg, hvem skal ivareta dem? spør han.

- Jeg mener at hvis én skal få, bør også de personene som ikke har ei støttegruppe bak seg ha muligheten til å få erstatning. Hvis kommunen mener det skal være ei økonomisk oppreisningsordning, må det gjelde alle. Det må i så fall kommunestyret ta et prinsipielt standpunkt til.

Kommunen beklager

Ordfører Robert Svarva mener det må ligge en rettferdighetsbehandling til grunn, og at den må bero på en ordning som er tilgjengelig for alle. Ikke bare dem som har ressurser til å føre en sak for seg selv. Men igjen, ordføreren poengterer at det er statens ansvar. Ikke kommunens. Levanger kommune vedtok i 2009 å avstå fra en kommunal erstatningsordning for saker som dette. Det ble også vist til dette da kommuneadministrasjonen begrunnet sitt avslag på søknaden fra Torbjørn Skårstad tidligere i vinter.  I kommunens svar fra januar  i år kommer det også fram en beklagelse som fra kommuneadvokaten formuleres slik: «Levanger kommune har forståelse for de svært negative opplevelsene som er beskrevet, og ønsker på det sterkeste å beklage at vedkommende har hatt disse opplevelsene.»

I et utfyllende svar fra ordføreren samme måned, skriver Robert Svarva: «Vi beklager den urett mange tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterhjemsbarn ble utsatt for. Dette er et statlig ansvar.»

Oppfatter det ikke som en unnskyldning

Ifølge Trond Knudsen som er leder i støttegruppa for Torbjørn Skårstad, oppfatter ikke Skårstad dette som noen personlig beklagelse. Knudsen minner også om at søknaden fra Skårstad i hovedsak dreier seg om en oppreisning, mer enn en erstatning.

- Var det et erstatningsspørsmål, ville vi måttet multiplisere beløpet mange ganger for de ulempene han ble påført. Skårstad fikk ødelagt sin skolegang og sin yrkeskarriere. Mange synes det vil være både rart og tullete hvis det er slik at Levanger ikke evner å erkjenne en feil som er gjort. Erstatningsbeløpet er mer som en parentes å regne. Torbjørn Skårstad føler ikke at han har fått noen unnskyldning for den feilvurderingen som ble gjort, sier han.

Uretten blir ikke mindre

Knudsen sier han har vanskelig for å forstå argumenter som i praksis forteller at én søknad må avslås fordi det kan være mange andre det også gjelder. Han trekker i så måte paralleller til både forsikringsoppgjør og Nav-utbetalinger, hvor enkeltsøknader behandles uavhengig av om det potensielt kan være mange andre kunne ha søkt, men som ikke gjør det.

- Det er en kjensgjerning at det var flere. Men jeg synes ikke det skal ødelegge muligheten for Torbjørn Skårstad. Viktig for ham er å få en bekreftelse fra kommunen om at kommunen tok feil, og at han blir kvitt stempelet som evneveik. Uretten overfor ham blir ikke noe mindre av at flere har opplevd det samme.

Umulig å sette pris på tapt barndom

Heller ikke Robert Svarva mener det går an å sette noen pris på en tapt barndom. Han finner ingen grunn til å tvile på at Skårstad ble stemplet på et helt uriktig grunnlag, og at han ikke er evneveik.

- Men slike vurderinger ble gjort av mange kommuner over hele landet. Det var sånn det var, sier han.

- Det blir vel ikke noe mindre urett fordi mange andre har gjort det samme?

- Nei, men hele systemet var lagt opp sånn.

- Står medlemmene i Arbeiderpartiet fritt til å mene hva de vil når saken kommer opp?

- Ja. Det skulle bare mangle.

- Noen kommuner har innført ordninger med billighetserstatninger, mens andre har ikke det. Er det problematisk at det er ulik praksis?

- Ja, det bure være likt. Derfor har jeg argumentert med at dette bør staten ordne opp i.

Roser engasjementet

- Hvor ofte har du fått innbyggerinitiativ i din tid som ordfører?

- Ikke så ofte. Det hører med til sjeldenhetene.

- Hva synes du om initiativet?

- Det er bra. Det viser med all tydelighet at vi har engasjerte innbyggere som bryr seg. For det er kanskje en av de største utfordringene i samfunnet etter hvert, at vi blir så flat og likegyldig til det meste.

Formannskapet før kommunestyret

Saken med forslaget fra de 561 innbyggerne legges først fram av rådmannen i formannskapet.