Linda Hofstad Helleland er bare tre måneder gammel i statsrådsstolen i nytt departement.

17. januar gikk hun fra Kulturdepartementet og over til å bli barne- og likestillingsminister.

Tirsdag hadde hun tatt turen til Verdal, hvor besøk hos barnevernstjenesten i kommunen sto på timeplanen.

Der fikk hun først møte tre ungdommer som fortalte om sine opplevelser og erfaringer i kontakten med barnevernet.

Spesielt en av dem hadde vært en del av prosjektet «Mitt Liv» som kommunen har deltatt i siden 2013.

Forandringsfabrikken, som er en nasjonal stiftelse, har ledet prosjektet. Verdal har vært en av ti kommuner som har deltatt, og de ansatte skryter av opplegget.

Det er barn og unges opplevelser i møtet med barnevernet som blir brukt i det videre arbeidet.

Egne opplevelser

– Konseptet er ganske enkelt. Det er barna som kjenner dette på kroppen, og er på mange måter «proffene». Deres opplevelser kan gjøre oss i stand til å tilby en enda bedre tjenesten.

Det sier Birgitte Singstad, som er kontaktperson i barnevernstjenesten.

Innherred fikk ikke være med på dette møtet, men da syriske Reem Alatasi skulle møte ministeren etterpå var lokalavisen hjertelig velkommen.

Reem er for øvrig utplassert en dag i uka hos lokalavisa – hvor hun har arbeidspraksis som en del av skolegangen ved Møllegata voksenopplæring.

Reem kom til Norge for tre år siden. Først ble det opphold på asylmottak i Oslo. Deretter ble det ett år i Grong, før hun kom til Verdal i november 2015.

Reem har en sønn på to år. For ett år siden var hun innlagt på sykehuset, og kom i den forbindelse i kontakt med barnevernet for første gang.

Tenker det verste

25-åringen innrømmer at hun var skeptisk i utgangspunktet, fordi tilliten til barnevernet er ikke den beste i enkelte innvandrerkretser.

–Mange tror at barnevernet tar små barn fra muslimske hjem slik at de ikke skal bli muslimer når de vokser opp. Derfor blir mange redde når de hører snakk om barnevernet, sa blant annet Reem til statsråden.

Hun innrømmer også ærlig at hun trodde barnevernet var ute i samme ærend da barnevernet dukket opp ved sykehussengen.

Det var imidlertid aldri intensjonen til barnevernet.

Birgitte Singstad forteller at kommunikasjon, dialog og veiledning er i fokus fra første kontakt.

Singstad forteller at også Reem var skeptisk og redd i starten, men gjennom hjelp og støtte av fra en god venninne som Reem stolte på, så klarte de å bygge opp den nødvendige tilliten.

–Barnevernet kommer aldri for å ta barn fra foreldrene. Skulle det skje så er absolutt alle muligheter prøvd først. Vår primæroppgave er å hjelpe og veilede på best mulig måte slik at barnet kan bo hjemme så langt det lar seg gjøre.

Glad for hjelp

Reem kan bekrefte det Singstad sier. Hun fikk god hjelp i en vanskelig periode i livet, men har i dag kommet seg over kneiken.

I dag går sønnen i barnehage og har det bra både der og hjemme. Reem trives både i kommunen og med jobben i lokalavisen. Hun vil gjerne bli i Verdal.

Dette er en historie som den nye statsråden liker å høre. Hun legger ikke skjul på at det er utfordringer landet over, og det gjelder ikke bare innvandrere, men også etniske nordmenn.

–Det er veldig spennende å høre Reem sin historie, fordi det er mange som kommer til Norge og får høre skremselshistorier om barnevernet. Dette spres seg i norske miljøer også. Vi ser det blant annet på nettet hvor det er masse debatter om at barnevernet kommer og tar fra deg barna, men omsorgsovertagelse er det absolutt siste tiltaket barnevernet gjør.

Derfor er hun glad for at Reem vil dele sin historie.

–Det har så mye større betydning når det kommer fra deg enn fra meg, fordi du snakker til dine egne. Det er nok lettere for dem å stole på deg enn må meg om jeg er statsråd, sa Hofstad Helleland til Reem.

Alle samfunnslag

Samtidig vil ikke statsråden generaliser. Omsorgssvikt foregår også i de beste familier og uansett hudfarge. Dermed mener hun det er viktig å være god på å fange opp signalene tidlig og sette inn riktige tiltak.

–Tidlig innsats og forebyggende arbeid vil hjelpe mange barn til å få en bedre oppvekst.

Hun forstår at det for mange kan være tabubelagt og ikke lykkes som forelder, men at det må snakkes om, og at åpenhet kan være med å senke barrieren.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland skryter av jobben de barnevernsansatte gjør i en til tider tøff og krevende arbeidshverdag. Foto: Erlend Aune

–Det er ikke noe galt i å si fra at nå er jeg i en periode i livet mitt hvor jeg trenger hjelp. Det kan skje den beste.

Det er mange utfordringer statsrådens undersåtter står ovenfor, men hun skryter at arbeidet som blir gjort.

–Vi har økt antall ansatte i barnevernet med rundt tusen personer siden 2013, men det er ikke bare antallet som hjelper. Det er kanskje like viktig hvor dyktige de er, men samtidig så er det en utrolig krevende jobb.

Derfor har departementet nå satt i gang et kompetanseløft med etter- og videreutdanning og spesialisering.

Teori og praksis

Dette gleder Birgitte Singstad, som daglig kjenner utfordringen på kroppen.

–Vi må bruke erfaringene til de som arbeider med dette. Kunnskapen til oss som jobber med dette må være tuftet på begge deler. Teori er vel og bra, men samtidig må vi ta på barnas behov på alvor.

Hofstad Helleland skryter av arbeidet som gjøres i Trøndelag. Dette har hun også fått bekreftet fra fylkesmannen.

– «Trøndermodellen» vil jeg spre til resten av landet. Her jobbes det så godt, og det gleder meg å se.