Rundt 130 seniorer hadde igjen benket seg i storsalen på Nord Universitet, for å få kultur, foredrag og sosialt samvær, onsdag 4.april.

Først fikk vi vakker sang av 15-årige Signe Ramberg, før den nyvalgte leder i Innherred Seniorforum Rudolf Holmvik, hilste til forsamlingen. Deretter kom Espen Leirset, til ordet for snakke om «Det nye Trøndelag. Hva mister vi, hva får vi?»

Leirset startet foredraget med et utdrag fra «Ferdaminne» (1860) av Aasmund O. Vinje, som jo varmer alle Inntrøndere med beskrivelsen av hvor flott og vakkert det var her.

Delt i 1804

Så gikk han over til å se på hva som egentlig binder trønderne sammen: først og fremst dialekten, som er en fellesnevner for fiskerbonden på kysten, innlandsbonden i trønderlåna og bytrønderen i Trondheim. Han siterte også Guttorm Hansen, som mente vi hadde en bestemt trønderhumor, som er en viktig del av identiteten.

Vi vet jo også «Hvis ikke Trøndelag hadd eksistret, hadd det bare vært perman igjen av norgeshistoria», Vi har altså mye felles i sør og nord, det som i middelalderen ble omtalt som «hovedlandet».

Så hvorfor ble vi så delt i Nord og Sør-Trøndelag? Tidlig 1800-tall var preget av napoleonskriger, uår og sosial nød, noe som endte med at vi i 1804 ble delt i to amt, Søndre og Nordre Trondhjems Amt.

Etter hvert ble det 19 fylker som i følge grunnloven skulle utgjøre 19 valgdistrikter og dermed de «naturlige» regionene.

Slått samme igjen

Stortinget vedtok i 2008-09 at statlige regioner ikke skal på tvers av fylkesgrensene, så hvorfor da denne trangen til å slå sammen fylker?

Realiteten er at det bare er NAV som følger fylkesinndelingen.

Sivilforsvaret har 20 regioner, kartverket 12, Bispedømmer og HV 11, Statsarkivet 8, Arbeidstilsynet 7, Tollvesen, Husbanken, UDI og lagdømmene 6, NVE, Skatteetaten, vegvesenet og mange flere har 5 og til slutt helseforetakene som har 4.

Mer spesialisering, større fagmiljøer og digitalisering muliggjør større enheter.

Er inndelingen av regionene et verktøy for staten for å sørge for så effektiv og god styring av landet som mulig, eller er det heller et verktøy for innbyggernes egen følelse av identitet og opplevelse av lokal mening?

Så er spørsmålet: taper vi selvstyret og identiteten? Kanskje selvstyre, det blir flere borgere bak hver representant, det blir vanskeligere å nominere representanter fra distriktene, men identiteten?? Vi har felles språk, historie og kultur i hele Trøndelag. Kanskje skillene går mer mellom sentrum og utkant enn mellom sør og nord?

Det hallemske verdenssyn

Leirset snakket om to ulike verdenssyn:

Det «hallemske»: Der sterk tilhørighet til et sted eller en gruppe, som utgjør kjernen i hvordan de ser på seg selv. Finnen mest på bygda og i småbyen.

Det «bovimske»: Høyt utdannet, urban og liberal klasse som har maktposisjoner i statsforvaltning, media og akademia. Identifiserer seg med kosmopolitiske verdier «Mer kjent i London enn i Leksvik»

Hvordan vil det gå med representasjonen fra Trøndelag til stortinget ved neste valg? Alle politiske partier har allerede slått seg sammen til et trønders parti, så hvordan skal vi få valgt 5+10 representanter fra nord og sør? Blir det 15 representanter vil det trolig føre til flere representanter fra små partier- altså en maktforskyvning fra store til små. Det blir spennende å se om det blir en grunnlovsendring allerede i vår, fordi vi trønderne har gått foran og allerede slått oss sammen. Enda en gang skrives det historie i Trøndelag!

Det er mange spørsmål og få svar, særlig fordi vi snakker om fremtiden og den er det vanskelig å spå om.

Fordeler og ulemper

På den ene siden mente Leirset at de politiske konfliktene kan bli hardere, det økonomiske handlingsrommet til vei og videregående skoler kan bli dårligere fordi Trøndelag ikke har NTE-penger. Det ser også ut til å bli mindre penger til regional utvikling, dette er minst gunstig for distriktene lengst fra Trondheim, Namdalen.

På den andre siden vil Trøndelag få større fagmiljø, bedre kompetanse og kvalitet. Det blir også lettere å utnytte Trondheim som motor og nav når samfunnsplanleggerne ikke tar høyde for en litt tilfeldig satt fylkesgrense. Det er mest gunstig for de nær Trondheim. Og det vil vel i klartekst si: Innherred.

Vi fikk mye å snakke om å fundere på mellom kaffetårene og rundstykkene, men ett er sikkert vi ble litt klokere.

Takk til Espen som delte sine tanker med oss.

Ellen Løvli