Anne Lise Rosvold på Fætta mister 30 prosent av næringsgrunnlaget. Hos familien Myhr på Fleskhus forsvinner hele gården. Følgene blir voldsomme for de innbyggerne som blir mest berørt av Statens vegvesen anbefalte E6-forslag.

Altfor store, mener Verdal bondelag som nå legger fram nytt forslag til E6-trasé. Et veiløp som ifølge forslagsstillerne vil legge beslag på langt mindre matjord enn det som fra Vegvesenets side synes å være mest aktuelt.

Fatima Almanea studerer bildene fra dronen. Dronen ble styrt av John Martin Østborg Foto: Roger M. Svendsen

Bare mellom Mule og til vektstasjonen på Vinne vil Vegvesenets anbefalte løsning kreve 275 mål med matjord. Planen skisserer blant annet ei bru i området Rindsem/Rinnleiret som enkelte steder vil ruve 25 meter over vannspeilet i Rinnelva.

275 mål vs. 130 mål

- Alternativet forslaget vårt er å beholde svingen på Mule, samtidig som vi gjør den noe slakere enn i dag. Så foreslår vi tunnel under boligfeltet på Mule, før vi kommer fram på vestsiden av militærleiren, skrår oss over eksisterende E6 ved Rinnleiret og til vektstasjonen. Det forslaget legger til sammenligning beslag på 130 mål matjord. Da berører vi heller ikke tilførselsveiene. De får ligge urørt, sier Håvard Røstad som selv driver gård på Rindsem, og som i tillegg er leder i det nyetablerte grunneierlaget for E6.

Verdal bondelag og Grunneierlaget for E6 Verdal inviterte torsdag politikerne med på temadag om ny E6. Utgangspunktet for befaringen og diskusjonene var å synliggjøre alternativene som foreligger.

Gjennom Verdal er det utarbeidet fire hovedlinjer. Ingen av dem er forkastet, men Statens vegvesen har likevel kommet med anbefaling om én.

Bondelaget inviterte politikerne med på befaring for å diskutere forslagene til E6-trase. Her ved Rindsem. Foto: Roger M. Svendsen

- Mangelfullt

- Jeg er opptatt av jordvern, og da ser jeg ingen fordeler ved Vegvesenets forslag. Jeg synes arbeidet som er gjort er veldig mangelfullt fordi det ikke er tatt hensyn til tilførselsvegene. Her vet vi ingenting om hvor mye areal det vil kreve, tilføyer Håvard Røstad.

For Anne Lise Rosvold på gården Kjæran kan ny E6 gi dramatiske konsekvenser. Gården har jord på begge sider av det gamle Fætten-krysset, og dersom dagens anbefaling blir den endelige veiløsningen, inkludert nytt E6-kryss akkurat i dette området, vil det bety at gården mister over 100 dekar av jorda. Det innebærer i praksis opp mot 30 prosent av gårdens arealstørrelse.

Mister over 100 mål

- Mye av livsgrunnlaget vil forsvinne, forteller hun.

Med bondelagets veiløsning, vil gården miste rundt 20 dekar, ifølge Håvard Røstad.

Anne Grete Rostad i Verdal bondelag forteller det ikke er så veldig mange grunnere som blir berørt, men peker på at dem som blir berørt til gjengjeld blir det svært så kraftig.

Håvard Røstad på Rindsem vil på sin side også merke den nye E6 svært så godt, og er meget spent på hvor lange avstander og hvor mange omkroker det blir for å kunne nå fram til åkrene som for ham vil komme til å ligge på begge sider av traseen. Og spesielt når vi ennå ikke aner konsekvensen av tilførselsveiene, minner han.

Likevel poengterte han overfor politikerne torsdag at det er totalen av mengden beslaglagt matjord som er viktigst, og at det her er en drastisk skilnad mellom vegvesenets og bondelagets/grunneierlagets forslag.

Mens flere av partiene var godt representerte med flere politikere, savnet Håvard Røstad representantene fra både Høyre og Fremskrittspartiet.

Hele gårdstunet kan forsvinne

På Fleskhus er det også flere som blir sterkt rammet av ny E6, ikke minst driverne av gården Fleskhus lille. Skulle det i tillegg komme et nytt kryss også her, står hele gårdstunet i fare for å forsvinne, og med den en gård som har fulgt familien i mange generasjoner.

Tre generasjoner Myhr som er bekymret for framtida gården Fleskhus lille. Jostein Myhr (fra v.), Jostein Myhr og Audun Myhr. Foto: Roger M. Svendsen

Ordfører Bjørn Iversen er ikke i tvil om at det er en krevende sak også for kommunen som planmyndighet, og poengterer at han har stor forståelse for innbyggerne.

Langt mellom kryssene

- Det er mange interesser. Det gjelder bondelaget, men generelt i næringslivet for øvrig. Vi har for eksempel også pendlere som er opptatte av saken, og for å ta ei potensiell nedside, kan vi komme i en situasjon hvor det blir så få adkomster til ny E6 at den ikke vil bli brukt. For det er stadig sånn at 70 prosent av trafikken er lokal. Da kan vi faktisk bli sittende igjen med et utmerket veisystem for dem som skal kjøre så fort som mulig forbi oss, og så sitter vi igjen med bompenger på eksisterende veinett. Det er også et perspektiv vi må ha med oss,

Mange interesser er opptatt av saken. Generelt på næringsliv, pendlersiden. Det er stor utveksling av arbeidskraft. For å ta ei potensiell nedside, det er rett og slett at det blir så få adkomster til ny E6 at den ikke vil bli brukt. For det stadig sånn at 70 prosent av trafikken er lokal, og da kan du faktisk sitte igjen med et utmerket veisystem for dem som skal kjøre så fort som mulig forbi oss. Og så sitter vi igjen med bompenger på eksisterende veinett. Vi må ha det perspektivet med oss også, kommenterer Iversen. Og minner om at E6 planlegges med store avstander mellom hvert kryss.

- Nå skal det bygges 44 kilometer med vei fra Åsen til Mære. Fem kryss. Ei mil mellom hver. Jeg synes det er krevende at vi skal ha en eneste adkomst inn til Verdalsøra og hele dalføret oppover, sier han, og beskriver E6-planleggingen som utfordrende.

Bjørn Iversen og Jostein Myhr ved Fleskhus. Foto: Roger M. Svendsen

Storsamfunnet vinner, men det går noen grenser

- På den ene siden viser trafikktallene at det sterkt behov for vei. Med årsdøgnstrafikk på 14.500 mellom Mule og Havnekrysset i Verdal er vi langt etter veinormalen i Norge som krever firefelts vei med midtdeler når trafikkmengden kommer opp i 12.000 årsdøgnpasseringer.

Da Bjørn Iversen innledet arbeidet sammen med naboordførerne, og med rådgivende selskaper med på laget, var bestillingen en kombinasjon av tre- og firefelts vei.

- Vi mente at det innenfor lang tidshorisont ville være tilstrekkelig. Det ville også hatt langt mindre dramatiske følger. Bestemmelsene om fire felt med fartsgrense på 110 kilometer i timen i stedet for tre felt og 90 kilometer i timen gjør noe med kravet til veibredde, kurvatur og avstand mellom kryss. Det ville vært lettere for oss å håndtere saken hvis vi kunne firet på 110-kravet, som veidirektoratet har kommet med. Ikke vi lokalt.

Ordføreren sier han har forståelse for de berørte innbyggerne, men erkjenner også at kommunen som planmyndighet ikke har mulighet til å imøtekomme alle ønsker.

- Det er dere som til syvende og sist bestemmer?

- Nja. Jeg har fulgt med på utbygginger andre steder. I Ski holdt de på i 17 år. Jeg har også sett hvordan Melhus har strevd, og hvor de har måttet gi seg til slutt. Storsamfunnet vinner over enkeltinteresser. Sånn må det være, men det er noen grenser. Vi skal gå grundig inn i dette, lover Bjørn Iversen.

Bondelaget har utarbeidet eget forslag til E6-trase, blant annet med tunnell fra Mule og nordover.
Bondelaget har utarbeidet eget forslag til E6-trase, blant annet med tunnell fra Mule og nordover.