Området ved den gamle planteskolen peker seg ut som tomt for ny Stiklestad. Men før det kan vedtas graving, må det gjøres utredninger og tas jordprøver. Det som må avklares er om deponiene for DDT utgjør en helserisiko.
Insektdreper
DDT er forkortelse for diklor-difenyl-trikloretan. Det er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som insektdrepende middel på 1940 til 1970-tallet. Det bel brukt med stor iver over hele verden, blant annet ved planteskoler. I 1947 annonserte A/S Plantevern-Kjemi optimistisk for sine varer i Bonde og Småbruker: «Like revolusjonerende som atombomben er de nye Kverk DDT-preparatene».
Miljøskadelig
DDTs miljøskadelige virkninger kom etter hvert for dagen, og det kolossale forbruket ble definert som et globalt problem. Forbud og sterke restriksjoner for bruken ble i 1970-årene innført i en rekke land over hele verden. I Norge ble DDT forbudt i 1970. Unntatt fra forbudet var dypping av granplanter for bekjempelse av gransnutebille ved skogplanteskolene, men også denne bruken ble forbudt fra og med 1989.
Fortsatt på 70-tallet
Ved Stiklestad planteskole fortsatte DDT-bruken med såkalt «båtsprøyte» i 1970. Ifølge Norsk Skogmuseum var sprøyta montert på traktor og ble brukt på et felt som var 6 dekar. Væska kom i slanger fra en diger plastbeholder som var montert på et stativ foran fronten traktoren.
Mesteparten av giften ble med granplantene ut i skogen, mens planteskolen selv i 1996 anslo at av totalforbruket ble cirka 4 prosent deponert.
To deponi
Statens Forurensningstilsyn påla i 2002 planteskoler over hele landet, også Stiklestad, å utføre tiltak som skulle fjerne eller eliminere virkningen av DDT-forurensningen. Helserisikoen ble påpekt i pålegget.
Planteskolen dokumenterte i etterkant av dette at DDT-slam var deponert på to områder. Det ene området ligger under grovstein i myr- og leirjord langs cirka 80 m av driftsvegen som går mot det andre deponiområdet (cirka 2,5 dekar) nedenfor veksthusene. Der ligger slammet ligger på fire steder på 2 – 5 meters dybde i leire. Slammet ble gravd ned i 1974, 1975, 1982 og 1984. Det første deponiet, langs veien, er slam fra før 1972.
Tinglyst forurenset
I etterkant av pålegget fra Statens Forurensingstilsyn kom det i juni 2005 en sluttrapport som beskrev hva som ble gjort av tiltak ved DDT-deponi på planteskolene. Denne ble utarbeid av Steinar Sæland i Sæland Prosjekt.
For Stiklestad planteskole ble det tilrådd at deponiområdene kunne ligge uten gjennomføring av fysiske tiltak, men at de måtte tinglyses med hefte for forurenset grunn. På deponiet som dekker et område på 2,5 dekar, er 50x50 meter tinglyst for forurensning. Det andre stedet (langs veien) er tinglyst for forurensning i en bredde på fem meter. For 80 meter blir det 400 kvadratmeter.
Rapporten slår videre fast at slammet representerer ingen helse- eller miljørisiko «når det ligger i ro».
Sikker deponering
Rapporten samsvarte med en risiko-kartlegging i 1998. Da fastslo Norges Geotekniske Institutt (NGI) at deponeringa av DDT-slam i deponiområdene var gjort på en måte som sikrer mot eksponering og spredning av forurensning, Deponiene ble da vurdert ikke å representere noe helse- eller miljørisiko.
Steinar Sæland i Sæland Prosjekt oppsummerte i 2005 at tiltakene ved Stiklestad Planteskole var i samsvar med oppsatte miljømål.
Det ble også fast følgende:
–Ferdsel kan skje på tinglysingsområda uten omsyn til den tidligere DDT- deponeringen, men graving og andre inngrep krever utredning av eventuelle miljøkonsekvenser.
Tomtesak i kommunestyret
Valg av ny skoletomt for ny Stiklestad skole er ikke avgjort, det skjer i kommunestyret senere i år. Ei arbeidsgruppe skal arbeide videre med aktuelle tomtene. Tre steder skal vurderes nærmere. Disse er ved dagens Stiklestad skole, den gamle planteskolen og ved Volhaugvegen, nord for Leinsmoen. I saksutredningen til kommunestyret mandag oppsummeres den gamle planteskolen som beste alternativ.
Punktene som listes opp er:
- Stort nok areal til skole og uteområde, idrettsformål og sambruk.
- Nært boligområdene og eksisterende veinett.
- Hensyn til utbygde gang- og sykkelveier.
- Tilbakemeldinger fra personale og foreldre ved skolene.
- Tilbakemeldinger fra sektormyndigheter.
Må utrede grunnen
Sprøytemiddel-problematikken knyttet til planteskolen er ikke nevnt i saksutredningen.
Rådmann Jostein Grimstad kommenterer det slik.
–En del av den videre prosessen med utredninger er å gjøre grundige grunnundersøkelser. Dette for å avdekke hva som måtte være i grunnen, og med det finne ut hvilke tiltak som måtte være nødvendig.
Holder tidsplanen til kommunen vil nye Stiklestad skole så ferdigstilt våren 2022. Forprosjektet og vedtak om utbygging skal skje i løpet av 2019. Byggestart er forventet i 2020/2021, og det påregnes 15 måneders byggetid.