Slik ville de markere katastrofen - det fikk de ikke lov til

Brannsjefen la ned forbud.

125 år etter verdalsraset var det planlagt vardetenning, men slik ble det ikke. 

Nyheter

I forbindelse med markering av Verdalsraset og oppføringen av Verdalsoratoriet var det planlagt vardetenning på Kvindfjellet. Det skulles skje fredag 18. mai klokka 21.30.

Før Verdalsoratoriet

- Tidspunktet er i forkant av Verdalsoratoriet som starter ved 23-tiden. Før publikum går inn i borggården kan de løfte blikket mot Kvindfjellet og se det lyse fra flammene, sa Frode Strand, rådgiver i kulturtjenesten i Verdal kommune, til Innherred i går. Men nå blir det ikke noe av det.

Slik så det ut etter det katastrofale leirraset for 125 år siden. 

– Vi må dessverre avlyse vardetenningen, etter pålegg fra brannsjef Rigman Pents. Det er mye vind og tørt i terrenget, konstaterer Strand.

Det skjebnesvangre leirraset for 125 år siden, natt til 19. mai 1893, tok til sammen 116 liv. Raset førte til enorme ødeleggelser og katastrofen kom fullstendig overraskende på folk.

Mektig verk

Verdalsoratoriet ble skrevet av Hans Rotmo og Asgeir Skrove til 100 årsmarkeringen i 1993. Det er et verk for blandakor, barnekor, orkester og to resitatører.

Flere tusen mennesker så de tre forestillingene i 1993, og oratoriet ble satt opp igjen også i 1994 og 1995. Så ble det pause til et nytt minne-år i 2003, og siste gang i 2013.

Korps og kor

I år har sentrale korps og kor i Verdal tatt initiativ til å sette opp dette mektige verket på nytt, og sammen står de som arrangører av årets oppsetning.

Hanne Skille Reitan og Tore B. Granås forteller den sterke historien om den lille familien på Elleseusplassen. Det blir tre forestillinger, 18., 19. og 20. mai.

Katastrofen tegnet av Steinar Berg.