«Det farligste vi kan gjøre er å ta ting for gitt»

Les 17.mai-talen til tiendeklassing ved Verdalsøra ungdomsskole, Erle Musum Lyng.

Erle Musum Lyng holdt tale for dagen under 17. mai-feiringen på Verdalsøra barne- og ungdomsskole.   Foto: Kristin Heggdal

Nyheter

«Kjære alle sammen!

Først og fremst; gratulerer med dagen!

Nok en gang er vi samlet til 17.mai-feiring på Norges nasjonaldag. Vi feirer grunnloven vår, landet vårt, verdiene våre. Vi feirer friheten, freden og fellesskapet.

Like fullt feirer vi hverandre. På nasjonens dag må vi huske at det er vi som driver landet og nasjonen Norge fremover. Det er så altfor lett å glemme de gode gjerninger og handlinger i et samfunn preget av endring og usikkerhet. Vi får stadig oftere høre om risikoen for, og konsekvensene av, global oppvarming. Den siste tiden har plast på land og i vann vært et stort og omdiskutert tema. I den politiske verden er vi vitne til globale toppledere like troverdige som vårisen på Leksdalsvatnet, og på nasjonalt nivå kan det virke som om politikken handler om alt annet enn politikk. Verden ellers har i lang tid blitt utfordret av flyktningkriser, konflikter og krig, og humanitære utfordringer som en følge av dette.

Det er mildt sagt mye som foregår i verden i dag, og som mennesker i ett av verdens fredeligste og rikeste land kan det være vanskelig å ta innover seg alt. Det kan også være vanskelig å fatte lille, store Norges rolle i alt dette. Men på en dag som denne kan vi jo forsøke å ta inn over oss alt det Norge er, i stedet for alt det vi burde, skulle og kunne ha vært. Vi bør kanskje stoppe opp og tenke over hva vi har, fremfor alt vi burde, skulle og kunne hatt.

La oss prise det faktum at vi hver dag våkner opp i et land hvor morgenen gryr i stillhet og fred, og ikke under larmen av granater, skudd og fortvilte skrik. Det faktum at de fleste av oss her i dag VET – i hvert fall aner konturene av – hva morgendagen bringer. Ingen kan være forut for sin tid, selvsagt, men nordmenn flest har en hverdag preget av forutsigbarhet og trygghet.

Så på en dag som denne, la oss være til stede og vise vår oppriktige takknemlighet for Norge, for hverandre, for hverdagen vår. Noen vil kanskje si at vi lever i en rutinestyrt og travel hverdag, men la oss enes om at alternativene er så mye, mye verre.

Det farligste vi kan gjøre er å ta ting for gitt. Du vet ikke hva du har før du mister det, er det noe som heter. Hvor mange av oss her i dag har vel ikke fått erfare dette, den smertelige, gnagende etterpåklokskapen. Derfor må vi prise det vi har, både store og små ting. I dag kan vi jo være ekstra takknemlige for grunnloven og ytringsfriheten vår, vi kan glede oss over landet vårt med sitt mektige, mangfoldige landskap og sine fire årstider, og kanskje viktigst av alt – vise takknemlighet overfor hverandre.

For å dra noen paralleller til Verdalshistorien, kan vi jo tenke på dem som natt til 19.mai for 125 år siden mistet mye av det vi tar for gitt. Under det store Verdalsraset mistet folk hus og heim, familie og levebrød, ja, selve tryggheten i livet forsvant ned i det kvernende, grå leirhavet. Det må ha vært ufattelig vanskelig å ta inn over seg alt det tapte, se på fremtiden med øyne som kanskje helst ville dvele ved fortiden. Kanskje fikk mange av de overlevende på verste vis erfare viktigheten av å verdsette dem og det man har mens man ennå har det. Livet gikk videre også etter Verdalsraset, elva fortsatte uanfektet sin strie strøm og fant nytt leie, og samfunnet rundt den bygget seg sakte opp igjen til det Verdal vi kjenner og er en del av i dag.

Ikke ta det for gitt.

17.mai i dag er ikke som 17.mai for 50 år siden. I likhet med at nasjonen og samfunnet utvikler seg, endres også nasjonaldagen vår. Joda, vi feirer stort sett det vi alltid har feiret – grunnloven vår, rettighetene den gir, og landet vårt. Men samfunnet og rammene rundt har endret seg stort. Nordmennene som feirer 17.mai i dag er kanskje ikke som nordmennene som feiret samme dag for 50 år siden.

Norge har en klok konge som for noen år siden definerte hva og hvem dagens nordmenn er. Dagens nordmenn kommer fra alle verdens land og kulturer, mangfoldet har blitt en del av landet vårt. Det betyr også at nasjonen Norge må sees i et nytt lys. Det skal være plass til alle som vil feire landet sitt, om en er etnisk norsk eller ei. Det skal være plass til annerledes kultur, selv om de norske tradisjonene på en dag som denne står sterkt. Det skal være plass til både verdalinger og levangsbygg i Moeparken om en ønsker det (selv om det kanskje er noe utradisjonelt).

Jeg synes ikke 17.mai skal være en dag for «meg og mine», 17.mai er en dag for «oss». Det er ikke i dag vi gjør forskjell på folk ut ifra hudfarge, kjønn, opprinnelse eller legning. I dag skal nasjonen være et fellesskap av mennesker som feirer det samme. Ta derfor vare på hverandre og øyeblikkene som skapes i dag, mulighetene til det skal vi aldri ta for gitt.

Vi kan være stolte av landet vårt. Selv om det blir litt surr når norske politikere skal bygge garasje på Stortinget, virker de å være flinke til å engasjere Norge globalt. Helt siden FN ble opprettet i 1945, har Norge vært aktivt engasjert i FN og de internasjonale spørsmålene. Norge er en viktig finansiell bidragsyter til FN-systemet, og tallene viser at Norge også er i toppen når det gjelder frivillige bidrag til FNs underorganisasjoner. Det er jo selvfølgelig ikke umulig at dette kommer av at Norge kan tillate seg å gi store bidrag på grunn av den gode økonomien, men det er uansett viktig å ta del i de globale problemene.

Flere ganger har Norge blitt kåret til ett av verdens beste land å bo i, og selv om BBC for en stund siden gikk ut og kritiserte beslutningen – med begrunnelsene høy skatt, høye ølpriser, mange overdosedødsfall, høye bensinpriser og dårlige kår for ulvene (ja, tro det eller ei, det ble faktisk nevnt!) – kan vel de fleste være enige om at Norge er et godt land å bo i. Mange av de nevnte grunnene er jo stort sett bagateller, og vitner nok bare om den velferden vi faktisk lever i.

La oss bruke dagen på å verdsette og feire nettopp dette. Om man velger å feire dagen med sodd, grandiosa, bunad eller hijab spiller ingen rolle; dette er en dag for fellesskapet uansett!

Gratulerer med dagen, Norge!»