«Kjære verdalinger. Kjære ikke-verdalinger. Kjære hun, han og hen. Kjære du som er glad i deg selv. Kjære du som er glad i 17.mai. Kjære du som synes taler er kjedelige. Kjære du som liker korpsmusikk, og du som ikke gjør det. Kjære alle sammen, og kjære fine Verdal! Gratulerer med dagen.

Kjære medruss, rød, svart og blå. Gratulerer.

12 og 13 – års skolegang, russetid, eksamen, og så videre i livet. Vemodig, ja – men spennende. Litt skummelt, ja – men lærerikt og artig.

Det siste året på videregående har gått ganske fort, selv om det til tider har føltes ut som at tiden har stått helt stille. Russetiden varer fra 1. – 17.mai, men vi startet planleggingen så langt tilbake som i september. Siden det er det mye vi har gjort. Vi har vært i Åre på russekickoff, arrangert russeball, hatt en knall revy der vi kosa oss kjempemye, vært bøssebærere, laget tidenes russemagasin, noen har vært lenger ned i landet på forskjellige russetreff og vi har hatt det kjempeartig sammen på campen. I tillegg ska vi gi bort overskuddet vi sitter igjen med til slutt.

Russen har en etablert, negativ status. Russen er både elsket og hatet. Elsket når vi sprer liv i gatene, gir russekort til ivrige samlere og tar spenstige russeknuter. Hatet når høy musikk spilles til langt utpå natta i 17 dager, og når karakterene går litt ned. Beklager og værsågod! Russefeiringen har vært med siden 1905, og er en unik tradisjon verdt å ta vare på. Den har blitt ganske annerledes på disse årene med busser og lignende, og det går med en del penger. Men det gjelder ikke alle. Det bildet av russen som dannes i de større byene, speiles ikke alltid i distriktene. Russen har gjort og gjør mye bra og, selv om det ikke er det som er forsidesakene.

Jeg kunne ha tatt opp mye forskjellig her i dag, og jeg visste egentlig ikke helt hvor jeg ville med denne talen. Jeg kunne ha snakka politikk, men det er jeg ikke så god på. Men jeg ønsker å si noen ord som jeg håper alle her tar til seg. Først av alt: du er god nok som du er. Verden trenger at du er du.

17. mai er en gledens dag, barnas dag. Mange har stresset seg halvt i hjel for å komme seg til oppmøte i tide, og tonen kan være sur når alt står på som verst på morgenkvisten. Men jeg håper dere nå, store som små, kan senke skuldrene litt og få nytt dagen og været. Slapp av og nyt stemninga, ikke tenk på det perfekte bildet og perfekte pynten – tenk på opplevelsene, spre glede rundt deg og sett pris på de du tilbringer dagen med. Gjerne diskuter politikk i trivelige omgivelser om det er det du brinner for, men sørg og for å legge det litt til siden – i hvert fall ta en skål for det vi er enig om. I dag skal vi feire grunnloven, mangfoldet, mulighetene, det gode Norge, gode Verdaln – alle de gode menneskene som bor her. Stress ned, og nyt. Ta vare på minnene, og skap nye. Jeg unner alle litt fri fra stresset.

12 og 13 – års skolegang, russetid, eksamen, og så videre i livet.

Videre hvert til sitt – til større og mindre plasser, for å gjøre større og mindre ting. Noen er motivert for videre utdanning, noen er lei og ønsker en annerledes hverdag. Mulighetene er mange, det må vi feire i dag. Vi er heldig som får vokse opp i Norge folkens. Kjære medruss, jeg håper dere har hatt det artig, og kan se tilbake på denne tiden med et stort smil. Og kjære alle sammen, slapp av og nyt dagen.

En vårdag i en solskinnsstund På benken i studenterlundDer sitter han og hun, To unge, nyutsprungne russ, To ganske nylig tente bluss, I 20 grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag Som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.Ja, så hvit som det hvite er kjolen,Og så rødt som det rø’ hennes kinn,Hennes øyne er blå som fiolen Hun er flagget som vaier i vind.Han har freidig og hvitlugget panne,Og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet,Står vår ungdom i rødt hvitt og blått.

Tenk litt på den.

Gratulerer så mye med dagen! Takk for meg. »