Det er en fast tradisjon å legge ned en krans ved minnesplaten ved Levanger kirke, for å hedre de som ga sitt liv for å kjempe for fred i Norge under 2. verdenskrig.
- Det er 12 mennesker med sine liv og pårørende, som mistet en av sine i kampen for friheten og grunnloven, sa Vegard Austmo utenfor Levanger kirke, hvor han holdt sin tale til de oppmøtte.
Levanger Blandakor sang både kongesang og nasjonalsang under markeringen, mens Levanger barne- og ungdomskorps.
- Grunnloven slår fast individets ukrenkelighet. Et tapt liv betyr så mye mer enn den som går bort. Sorgen, lidelsen og minner og en tapt framtid er det andre som må bære. Derfor må historien fortelles og gjenfortelles. I dag vet vi så mye mer, hevdes det. Det er rett det, men folks dumskap har ikke endret seg. Kunnskapen har vi, men vi evner ikke å bruke den godt nok. Det har aldri vært flere personer enn i dag som er på flukt fra krig, tortur og sult, sa Austmo til de oppmøtte og viste til dagens krigssituasjoner i verden, hvor mange ikke får hjelp.
Han trakk også fram levangerkvinnen Nina Børve og de andre som i 2015 reiste til den greske øya Lesvos for å hjelpe flyktninger i land under flyktningekrisen, og betegnet de som noen av sine personlige helter i moderne tid.
- Humanitær innsats er livsnødvendig. Samtidig kan hver og en av oss bidra. Ikke minst gjennom en felles front mot utenforskap og bidra til inkludering. Og om statsledere og maktfolk lytter bedre til folket, kunne mange kriger vært unngått og vi hadde sluppet mange lidelser. Grunnloven minner oss dog om at det er verdt å kjempe for, og så gar gå så langt at vi ofrer våre liv, sa han og siterte historikeren Asbjørn D.K. Eklo, som tidligere har omtalt krigsheltene fra Levanger i sine historiske verk.