– Det meste i livet har vel skjedd litt tilfeldig, sier Andrea Bjørgvik Woll fra Verdal på telefon fra en takterrasse i Oslo. Sammen med kjæresten har hun tatt en tur til Oslo fra Århus for å feire 17. mai med gode venner når Innherred slår på tråden. Til vanlig bor hun i den rimelig store danske byen Århus sammen med kjæresten Mathias.

– Vi møttes i Kambodsja, da vi bodde i samme hus mens vi jobbet som frivillige på en skole. Jeg dro ned med en vennegjeng. Etter hvert forelsket jeg meg i denne danske mannen, og jeg flyttet til Århus etter et år. Nå har jeg bodd her i tre år, sier Bjørgvik Woll.

Koste seg på Garpa

Hun bodde sine fire første leveår i Vera, før familien flyttet til Garpa i Verdal sentrum. Der koste hun seg med mor Berit Bjørgvik og far Torgrim Woll samt en eldre og en yngre bror. Etter hvert som tenårene nærmet seg slutten fristet det imidlertid med mer storbyliv, først i Trondheim og etter hvert i utlandet.

– Jeg er veldig glad i å bo i Danmark. Det er veldig avslappende, på et vis, og veldig trivelige folk. På mange måter er Danmark likt Norge, og jeg liker meg godt her, sier hun og medgir at hun har lært seg dansk for å bli forstått i jobben som bartender og kelner på et hotell i Århus og som bartender på danskebåten mellom Oslo og København.

Trønderdialekten sitter imidlertid helt som den skal når hun møter trøndere. I så måte fikk hun god bruk for dobbeltspråklig erfaring da Innherreds trøndercruise entret arbeidsplassen hennes nylig med musikk, sang og skrøner på danskebåten.

– Det er godt å jobbe på båten, fordi jeg får møte familie og venner som bor i Oslo. Men det er intensive dager og føles iblant litt langt hjemmefra. Men det var stas å få trøndercruiset på besøk nylig, fordi da møtte jeg masse kjentfolk. Det var nok artigere for meg enn for mine danske kolleger, som ikke helt skjønte hva som foregikk. De forsto heller ikke det som ble sagt, mens jeg syns det var godt å snakke trøndersk igjen, sier hun.

Hva savner du mest fra Verdal?

– Det høres simpelt ut, men det å ha fjell i horisonten. Det er bestandig stas å lande på Værnes og få kjenne den norske lufta. Det er også en god følelse å kjenne kuskjitlukta hjemme i Verdal om sommeren. Det er spesielt godt å få komme til Vera, de få gangene i året jeg har mulighet til det.

Hva savner du minst?

– Jeg hadde en veldig god oppvekst i Verdal. Men jeg lengtet litt ut da jeg ble 19 år. Jeg syns det er godt å bo i en større by med mulighetene det byr på med et mer levende sentrum. Jeg trives med mye folk rundt meg.

Hva er ditt beste minne fra Verdal?

– Hele barndommen, og minnene fra Vera. Vi har fortsatt gården som fritidsbolig. Og jeg minnes frisørsalongen Betty Blue, som min mor eier. Jeg tilbrakte mye tid der i oppveksten. Men også Vømmølfestivalen og at det er annerledes å gå ut i Verdal enn en storby. I Verdal kan vi sette oss rundt et bål i festlige lag.

Hva må til for at du flytter hjem igjen?

– Livet er basert på tilfeldigheter, så det kan godt hende at jeg flytter hjem en gang. Men jeg vet ikke om det blir ennå. Jeg må se hva jeg trives best med, men jeg har vært veldig glad for å vokse opp på landet selv. Kjæresten min er også veldig fascinert av norsk natur, og trives godt i Verdal. Så vi får se hva som skjer i framtiden.