«Kvinner på tvers» ble først startet i 2015, da det kom mange asylsøkere til Verdal. Saniteten i Verdal og diakoniutvalget i Den norske kirke gikk sammen og lagde et opplegg på sanitetshuset på Stiklestad, hvor målgruppen var kvinner. Der møttes de en gang i uken fra juni og til november.

– Der hadde vi et godt tilbud til de som ikke fikk norskundervisning eller som ikke hadde noe annet sted å gå til. Vi holdt blant annet på med håndarbeid og andre aktiviteter, sier diakon i Stiklestad sokneråd, Else Danielsen til Innherred.

Tror på gjensidighet

Dette utviklet seg etter hvert til å bli et tilbud også for fastboende flyktninger. Men da det ble få som hadde tid til å ha norskundervisning, var det også færre som deltok. Arrangementene dabbet av.

– Vi i kirken synes det var en skam at vi ikke lenger hadde aktiviteter for innvandrerkvinner sammen med norske. Jeg har veldig tro på denne gjensidigheten, sier Danielsen.

Diakoniutvalget begynte å arrangere «Kvinner på tvers» igjen i år, med samlinger den 9. april og 14. mai. Der vil de at innvandrerkvinner, flyktninger og etnisk norske kvinner kan møtes på tvers av nasjonalitet og religion. Det handler om å få et samlingssted, utveksle kulturerfaringer og at man kan fortelle om sine religioner, høytider og skikker. Oppmøtet er derimot ikke mye å skryte av.

– Vi lurer veldig på hvordan vi skal få folk til å komme, sier Danielsen.

Ingen kom sist

– Kanskje vi ikke har reklamert godt nok for hva som skjer på disse treffene, eller at tidspunktene ikke er riktig, sier Randi Kvernmo.

Oppmøtested mandag ettermiddag var på kapellet i Verdal, hvor de skulle gå sammen til Haug kirkested, men ingen kom.

– Vi har foreløpig planlagt å ta for oss ting som er aktuelt rundt årstidene. I dag tenkte vi å snakke om fuglesang, ulike tre- og blomstersorter og si litt om hva som er vanlig å holde på med i Verdal på denne tiden av året. Jeg har tatt et fuglestudie og er historielærer til vanlig, så det hadde vært artig å fortalt litt om lokalhistorien vår, sier Kvernmo.

– Vi har mye å bidra med, men vi må ha folk som vil være med på det!, sier Kvernmo.

Er tanken å lære innvandrere mer om vår kultur?

– Hvis de ønsker det, så gjør vi det. De får også komme med ønsker om hva som skal skje. Om det er noe de er nysgjerrig på i forhold til vår kultur, så kan vi hjelpe til med det, sier Kvernmo.

Planer for høsten

Utvalget vil gjerne ha innspill fra andre til aktiviteter og opplegg. Danielsen påpeker at gjensidighet er viktig.

– De har ting i deres kultur som vi kan lære av. Det er mange som kaller dette en språkkafe, men det er det ikke. Hvis to fra samme land møtes her, så er det bare fint om de snakker sitt lokale språk. Dette handler om å få lov til å være den man er i et stort norsk samfunn, sier hun.

Danielsen har nå tatt kontakt med frivilligsentralen i Verdal, for å se om de kan samarbeide om arrangementene.

– De har sagt at de gjerne vil samarbeide med oss og at vi kan bruke lokalene deres på ettermiddagen. Så nå prøver vi å starte opp det i høst. Da har vi snakket om å lære å lage bløtkaker, kringler, dra på bærtur og lignende, sier Danielsen.