Administrerende direktør Christian Wee er en travelt opptatt mann om dagen, med mange jern i ilden for Falstadsenteret. Og betydelig mer skal det bli, etter at de styrende organene bak stiftelsen og menneskerettighetssenteret har vedtatt en omfattende satsing på Destinasjon Falstad.

–Vi har vedtatt en visjon om å tidoble antall besøkende på museet innen fem år. Det gjør vi ved å synliggjøre Falstadsenteret og området som en destinasjon. Vi tar også i bruk digitale verktøy for å formidle flere sider, sier Wee, som ikke legger skjul på at Falstadsenteret har et mål om å øke inntektene utenfor statsbudsjettet i årene som kommer. Slik skal senteret stå mer på egne bein. Falstadsenteret er et nasjonalt minnested og museum for andre verdenskrigs fangehistorie og er et av Norges sju freds- og menneskerettighetssentre. Hovedvirksomheten er undervisning, forskning og formidling.

Slik blir kommandantboligen renovert, og første utstilling er nå under utarbeidelse med åpning neste år.

Wee mener at det er viktig å bygge opp under Falstadsenteret som et historisk minnested og senter for menneskerettigheter, som oppsøkes av både nordmenn og utenlandske turister og historieinteresserte på linje med andre tidligere fangeleirer og krigsrelaterte minnesteder.

–Falstad er et av Europas mest autentiske krigsminnesteder. Flere steder fra krigsårene har blitt revet eller ødelagt for å skjule spor, men her er mye av den opprinnelige bygningsmassen fremdeles synlig, sier Wee.

Blant nyvinningene som skal sørge for økt besøk ved Falstadsenteret er et digitaliseringsprosjekt. Der vil nettbrett vise informasjon på skjermen og gjengi digitale rekonstruksjoner av SS Strafgefangenlager Falstad, mens besøkende går rundt på området. Bygninger som i dag er borte, vises da på skjermen med klikkbare informasjonsbolker på flere språk.

–Vi blir blant de aller første som tar i bruk teknologien på denne måten, og det blir veldig spennende å sette i gang prosjektet vi har jobbet med de siste årene med god støtte fra blant annet Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sparebankstiftelsen.

Ikke kommersialisering

Wee poengterer samtidig at visjonene ikke handler om å kommersialisere Falstadsenteret. Formidling, menneskerettigheter og demokrati er verdier som står i fokus, men Falstadsenteret skal nå ut til flere. Det kan også skje i samarbeid med andre museer i regionen.

–Jeg utelukker ikke at vi inngår et tettere samarbeid med andre museer og sentre i området, for å lage en felles destinasjon hvor vi jobber sammen for å gi hverandre økt besøk. Levanger kommune har mange spennende planer, og det har også Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er også kort vei til Frostating med sin meget relevante historie. Det gjør at vi kan bygge opp historiske destinasjoner sammen for tilreisende, sier Wee.

Falstadsenteret skal vise fram fortiden gjennom å gjenskape gamle anlegg i ny drakt. Blant annet med et gjerde rundt indre leirområde, som skal gi følelsen av å være innesperret samtidig som at det er åpent. Det skal vitne om fortellinger om frihetsberøvelse og kontakt og hjelp fra omverdenen på Ekne.

Mer enn 4.300 personer satt fengslet på Falstad under krigsårene, med fanger fra mer enn 15 nasjoner. Den største fangegruppen var nordmenn som var mistenkte eller domfelte for politisk motstand. 50 av de norske fangene var jøder fra Midt- og Nord-Norge. De fleste utenlandske fangene kom fra Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen.

Viser gamle anlegg

På Falstadsenteret er det tidligere leirlandskapet borte, så vel som piggtrådgjerdene, fangebrakkene og flere andre bygninger som under krigen utgjorde fangeleiren. Målet er nå å synliggjøre mer av hvordan fangeleiren var i prosjektet Falstad minnelandskap. Der tilrettelegges den tidligere kommandantboligen i SS-leiren Falstad som en arena for læring, refleksjon og diskusjon. Kommandantboligen ble tegnet og bygget av fanger i Falstad fangeleir på oppdrag fra den tyske leirledelsen. Den første kommandanten flyttet inn i boligen i 1944, sammen med andre offiserer i leiren. Her hadde de sine soverom/kontor, møterom og rom for avkobling og sosialt samvær. I alt fungerte huset som bolig for tre kommandanter fram til frigjøringen.

Falstadsenteret jobber nå også med den kommende faste utstillingen i kjelleretasjen av kommandantboligen. Den planlegges åpnet våren 2019 og tar utgangspunkt i temaet makt. Fra neste år vil utstillingen inngå som en viktig ressurs i tilbud rettet spesifikt mot profesjoner og profesjonsutdanninger innen blant annet skole, helse, politi, forsvar og sosialt arbeid.

Nyansatt prosjektleder

Nylig ble det også kjent at Gaute Ulvik Haugan er ansatt som prosjektleder for Destinasjon Falstad. Det toårige prosjektet fokuserer på formidling og gjennomføring av strategiske planer, som omfatter en rekke underprosjekter rundt digital rekonstruksjon, landskapsutvikling og nye utstillinger og aktiviteter i den nye Kommandantboligen. Målet er å øke besøkstallene og bygge oppmerksomhet og merkenavn for Falstadsenteret.

Slik blir den digitale rekonstruksjonen av den tidligere fangeleiren på Falstad, som besøkende får oppleve framover. Bildene viser Falstad-leiren slik den framsto under krigen og har klikkbare informasjonsbolker. Foto: Falstadsenteret

–Jeg storgleder meg til å begynne på jobben 1. september. Jeg har vel 20 år som journalist, og er genuint interessert i formidling og historie. Derfor håper jeg at jeg har mye å bidra med, sier Ulvik Haugan, som fra høsten tar en toårig pause fra stillingen som utgavesjef i Trønder-Avisa for å jobbe på Falstad.

–En del av tanken er at jeg skal dra i gang nettverk og samarbeid for å bygge en litt større opplevelse av Trøndelag og Innherred. Jeg har et hjerte for Frostating, og det er mulig å dra tråder helt tilbake til tidlig jernalder med datidens folkerett og demokrati og fram til krigsårene og i dag. Det gir en helt annen opplevelse av å oppsøke Falstadsenteret, og passer godt inn i målet om å gjøre Falstadsenteret til et sted alle kan oppsøke. Vi håper å øke synligheten til Falstadsenteret slik at flere besøker oss, sier han.