Hanne Skille Reitan er opprinnelig fra Stjørdal, men flyttet til Verdal i 1997 da faren hennes tok over familiegården. Det var rundt denne tiden at hun for alvor ble introdusert for Spelet på Stiklestad. Hun bidro i mange år som hestepasser, men så ventet større roller på scenen. Først som Helga, deretter Gudrun, som hun spilte for første gang i fjor.

–Jeg har nok fremført ting hele livet, men det tok litt tid før jeg skjønte at man kunne leve av det. Jeg tror det spesielt var Arnulf Haga og Spelet som fikk meg til å skjønne det. Spelet er jo en fantastisk opplevelse på mange plan og jeg ble veldig grepet av lidenskapen. Det skjedde nok noe der altså, sier Reitan til Innherred.

Tøff forestilling

Reitan gikk musikklinja på Inderøy videregående, deretter folkehøgskole i Sunnhordland, tilbrakte noen år i Trondheim og flyttet så til Oslo. Der prøvde hun flere ganger å komme inn på den anerkjente Kunsthøgskolen, som kun tar inn et fåtall elever hvert år.

–Da jeg kom inn var det fjerde gangen jeg søkte. Det er tre opptaksrunder. Det var vel rundt 600 personer på første opptak, 100 som ble med videre til andre runde og kun åtte som ble plukket ut til slutt, sier hun.

Reitan var ferdigutdannet i 2011. Et år senere fikk hun seg jobb som skuespiller ved Nationaltheatret. For tiden spiller hun i forestillingen «Engler i Amerika», som varer i hele åtte timer. På hverdager deles den opp i to, men i helgene kjører de hele stykket i ett.

–Det er ganske utmattende. Samtidig er det en relativt rolig tid for meg nå. Vanligvis har jeg øvelser til et nytt stykke rett etter premiere, men nå blir det ikke noe annet enn denne før Spelet er i gang. Jeg kjenner allerede at det begynner å bruse i Spel-blodet, sier Reitan.

Etter Spelet venter en ny oppsetning på Nationaltheatret, hvor hun skal spille rollen som geitemamma i forestillingen «Ulven». Sist helg var hun også å se i Verdal, da hun og Tore B. Granås var resitatorer i den sjette oppsetningen av Verdalsoratoriet.

–Verdalsoratoriet får frem det beste i bygda, litt på samme måte som Spelet. Det er en kraft i bygda som man ikke ser i større byer, et samhold. Det ble jeg veldig rørt av rett og slett, sier hun.

Lidenskap og hobby

Reitan har alltid vært opptatt av å formidle. Enten det er gjennom skuespill, sang eller musikk. Hun har kommet seg gjennom det trange nåløyet i bransjen og får nå jobbe på heltid med det hun liker aller best.

–Det er et fantastisk yrke. Du forsker på det å være menneske, noe som oppleves veldig verdifullt og viktig i tiden som er nå. Det kan likevel være krevende, uansett hvordan man har det så må man gå på scenen og levere sitt beste. «The show must og on». Men jobben min er både lidenskap og hobby, og jeg opplever det som fint å være skuespiller i Norge. Jeg kommer til å holde på så lenge jeg greier å leve av dette og det føles meningsfullt, sier hun.

Hva gjør du når du ikke står på en scene?

–Leser manus! Haha. Jeg savner å ha tid til en ordentlig hobby. Men jeg prøver å være litt ute i naturen, for man får ikke så mye dagslys og frisk luft som skuespiller. Derfor er det fint å dra til Sognsvann eller Ekebergsletta i blant, sier hun.

Hva savner du fra Verdal?

–Det er veldig vakkert i Verdal, spesielt når det er våronn som i pinsa. Selv om folk har det hektisk, er det likevel en sånn ro, et annet tempo. Bedre luft er det også i Verdal. Når jeg er hjemme er det godt å kunne fokusere på andre ting og slippe ned skuldrene litt.

Hva savner du minst?

–Kanskje et kjedelig svar, men været. Hehe. Det er litt mer stabilt i Oslo. I forhold til yrket mitt merker jeg også at det er flere tilbud, både kulturelt og sosialt..

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

–Jeg får rapporter fra mamma og pappa. Og så prøver jeg å dra hjem så ofte jeg kan, men jeg merker at det blir sjeldnere enn jeg ønsker.

Ditt beste minne fra Verdal?

–Akkurat nå sitter Verdalsoratoriet friskt i minne. Jeg ble veldig stolt og ydmyk av å få være med på det. Det var rørende, rett og slett. Det at Verdals befolkning står og forteller sin egen historie er veldig sterkt.

Hva skal til for at du bosetter deg i Verdal?

–Si det. Slik livet mitt er akkurat nå så er det ikke så aktuelt. Men man skal aldri si aldri. Tiden vil vise om det er noe som får meg tilbake.