Han trodde det skulle være en grei sak å få fradelt 0,8 dekar av egen gård og grunn for å kunne bygge seg sin egen omsorgsbolig. Det skulle vise seg å bli alt annet enn lett. Øystein Lynum (75) har fått blankt avslag fra kommunen. Det vises til både rasfare, kulturminner og hensynet til jordvernet.

Knust alderdomsdrøm

–Jeg fortviler. Det må da gå an å ta menneskelige hensyn. Man vet ikke hvor mange år en får være med, men jeg ønsker å bygge meg en omsorgsbolig slik at jeg kan bo der resten av livet, om nødvendig med rullestol, sier Lynum.

Området som han ønsker å bygge på ligger inn til gården der han har vokst opp og har drevet som gårdbruker i 42 – 43 år. Han ønsker å selge gården til en slektning, og at planen er å fristille tomt for kårbolig, bygd som en lettstelt omsorgsbolig.

Lynum medgir at han har mistet nattesøvnen, og at han tok til tårene da han fikk avslag.

Hos Fylkesmannen

Når Innherred besøker Øystein Lynum på gården Svedjan i Haugsvegen denne uka har han ennå ikke fått et formelt svar på sin anke til kommunen. Det leste han om i lokalavisa Innherred. Han har selv vært på kommunen for å hente ut vedtaket fra plankomiteen. Her går det fram at saken sendes til Fylkesmannen i Trøndelag for klagebehandling.

Den første søknaden til Verdal kommune ble skrevet og sendt 23. november i 2017. Det ble avslag med henvisning til at det omsøkte området lå i faresone for kvikkleirskred. Et annet argument var båndleggingen etter lov om kulturminner, og selve jordvernet.

Klage fra Lynum førte til at saken kom opp i komite for plan og samfunn 22. mai. Der ble det enstemmig vedtatt å avvise klagen. Komiteen har sluttet opp om konklusjonene til fagleder landbruk, Mariann Hovin. Avslaget begrunnes sterkt med at omdisponeringen er i strid med nasjonal, regional og lokal jordvernstrategi. «… Tiltaket er ikke reversibelt, slik at dyrkajorda lett kan tas i bruk igjen. Det er ikke forenlig med planstatusen på området, samt at det er ønskelig å ivareta kulturlandskapet slik det framstår i dag», beskriver Hovin.

–Lederen for plankomiteen, Ove Morten Haugan, kom og så på tomta. Jeg fikk da inntrykk av at han hadde stor forståelse for min situasjon, sier Lynum.

Enstemmig plankomite

Overraskelsen og skuffelsen var stor da Lynum forstod at plankomiteen fulgte innstillingen fra rådmannen og fagleder landbruk. Lynum har også merket seg at det sitter tre fra Senterpartiet i plankomiteen, og han lurer på hva de tenker.

–Dette er takken for å ha vært en lovlydig borger. Jeg har betalt millioner i skatt, har aldri mottatt en krone i støtte for bygningsmassen på gården slik andre får. Og jeg har dyrket opp 30 ganger arealet som jeg nå ønsker å gå bygge på. Gården er den eneste i mil omkrets som ikke har kårbolig. Samtidig ser jeg at kommunen vil tillate bygging på friområder, og de erverver jord på Reinsholm og Nestvold for leilighetsutbygging. Så får ikke jeg bygge på det dårligste jordstykket jeg har, en sandrabbe! Jeg forstår ingen ting av dette.

–Forstår Lynum

Leder i plankomiteen, Ove Morten Haugan, sier han fortsatt har full forståelse for situasjonen til Lynum og at den oppleves vanskelig.

–Dette er en vanskelig sak, og det er høyst forståelig at han ønsker å sette opp en kårbolig. Når komiteen er enstemmig i saken er grunnen den strenge jordloven, en nei-lov som mange vil si den er. Loven går på det at når den først er omdisponert, vil det som i dette tilfelle være veldig vanskelig å tilbakeføre til jordbruksproduksjon.

Haugan sier videre at det ble gjort en «rimelighetsbetraktning» i saken.

–I planmøtet luftet vi i Arbeiderpartiet muligheten for å gi en dispensasjon. Vi fikk da klar beskjed fra flertallet i gruppen om at de var imot, så da så vi ingen grunn til å fremme et alternativt forslag.

Får støtte

Øystein Lynum forteller at han har fått mange reaksjoner på at han ikke får bygge. Folk ser urimeligheten i det som Lynum opplever.

–De rister på hodet og sier at dette er helt tullete.

Et vesentlig moment opp i det hele er også kommunens uttalte ønske om at folk selv tar grep for å gjøre boliger tilpasser alderdom. Presset på omsorgsboliger og sykehjemsplasser blir ikke mindre med årene, slik det også kommer til uttrykk med debatten om kommunens eldreomsorg.

–Jeg finansierer alt selv, og kommunen kunne vært fri for å ordne plass til meg. At jeg nå vil bygge egen omsorgsbolig skyldes at helsa mi har blitt betydelig svekket. Det er ikke mer en to måneder siden jeg lå på sykehuset og svevde mellom liv og død på sykehuset, sier Lynum.

Han har fått streng beskjed fra fastlegen om ikke å fortsette å arbeide som han gjør.

Engasjerer advokat

–Hva gjør du nå?

–Nei, de i kommunen og politikerne vil at jeg skal sitte her. Å bli tvangssendt til en leilighet på Øra vil jeg ikke. Om nødvendig går jeg videre med saken og engasjerer advokat, sier Øystein Lynum. Han gjentar at han ikke vil flytte til Øra., og bruker et sterkt bilde for å beskrive hvordan han opplever den tanken.

–Det vil være som å ta livet av meg.

Sakens videre gang er behandling hos Fylkesmannen i Trøndelag. Dersom Fylkesmannen påklager vedtaket blir det Landbruksdirektoratet som avgjør klagen.

Ikke absolutt forbud

Verdal kommune kan som alle kommuner utvise skjønn i saker om omdisponering og fradeling.

Det lokale skjønnet skal gis innen rammen av nasjonal politikk. «Tjenlig og variert bruks-struktur og bosetting» er eksempler på områder som varierer fra kommune til kommune og hvor kommunen må vektlegge hensynene ut fra lokale forhold. Det er ikke noe absolutt forbud mot omdisponering. Dette framgår av jordloven paragraf 9 annet ledd som lyder: «Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.» Kommunen kan bare gi samtykke til omdisponering når «særlege høve»foreligger. Meningen med denne formuleringen er å få fram at dyrka og dyrkbar jord skal ha sterkt vern. Dette er for å sikre matproduserende areal for framtidige generasjoner.

Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan for eksempel være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene.

(Kilde: Landbruks- og Matdepartementet)