Arvid Wold vil ha lokalpolitikere mer aktivt med i landbrukssaker. Et ferskt eksempel på det er saken der Øystein Lynum ønsker å sette opp en omsorgsbolig på egen gård og grunn med tanke på sin alderdom. Omdisponerings- og fradelingssøknaden har Lynum fått avslag på med blant annet sterk begrunnelse i jordvernloven.

I Innherred 31. mai forteller Øystein Lynum om det han beskriver som en fortvilet situasjon. Han etterlyser også svar fra lokalpolitikerne, og spør om de ikke kan se menneskelige hensyn i saken.

Ikke alternativt forslag

Innherred har rettet en henvendelse til de faste medlemmene i komite for Plan og samfunn. Leder i komiteen Ove Morten Haugan svarte opp spørsmålene. Han forklarte at Arbeiderpartiets medlemmer i plankomiteen vurderte en rimelighetsbetraktning i klagesaken fra Lynum. Det var ikke stemning for å endre på innstillingen fra administrasjonen i komitemøtet, og dermed ble det heller ikke lagt fram et alternativt forslag til vedtak. Det endte derfor med et enstemmig vedtak, der klagen avises. Saken har dermed gått videre til Fylkesmannen.

Ønsker endring

Lokalpolitiker Arvid Wold (Miljøpartiet de grønne) er fast medlem i plankomiteen. Han opplyser at han var forhindret i å møte 22. mai. Han har likevel meninger om saken, og først og fremst saksgangen.

–Dette var i første omgang en såkalt referatsak, det vil si at den bare var behandlet administrativt, påpeker Wold. Dette er en praksis som har en sammenheng med avslutningen av Innherred samkommune. Da ble igjen landbrukssaker overflyttet til Verdal kommune og i hovedsak lagt under Komite plan- og samfunn.

Wold har ivret for, og foreslått at viktige saker særlig knyttet til jordloven, konsesjonslov og skogbrukslov med mer skal behandles politisk etter innstilling fra rådmann/administrasjon.

–Den holdningen har jeg vært alene om. De andres holdning er å akseptere vedtatt delegeringsreglement, som lar de aller, aller fleste saker bli et administrasjonsanliggende.

I den aktuelle saken med Lynum ble vedtaket påklaget, og det var årsaken til at lokalpolitikerne i det hele tatt fikk mulighet til å diskutere saken.

Kår- og næromsorg

–Hva mener du om at Øystein Lynum ikke får anledning til å ordne og finansiere sin egen omsorgsbolig slik han har søkt om?

–Av vedtaket går det fram at man enstemmig har fulgt administrasjonens innstilling og begrunnelser. De problemstillinger som stilles ser ikke ut til å være diskutert. I tillegg er det slik at praksis i tilsvarende saker kan variere og gi ulikt resultat både i Verdal og i forhold til i andre kommuner. Dette handler nærmest om kårhus og vilkår for tilknytning og næromsorg. Mulighetene for en gård midt i jordbrukslandskapet er begrenset med henhold til arealbruk for utvidet tunløsning og nærhet, svarer Wold.

Lokalpolitikeren fra Sul gir likevel Øystein Lynum noe medhold.

–I denne saken virker vedtaket firkantet i og med at en rekke andre viktige hensyn i liten grad synes berørt.

Saken er nå hos Fylkesmannen i Trøndelag og behandles av Trond Flydal, leder for juridisk seksjon. Dersom han følger en tidligere uttalelse fra Fylkesmannen, blir det nytt nei til omdisponering og fradeling. I en uttalelse sendt administrasjonen i Verdal kommune 15. januar fraråder Fylkesmannen at det gis dispensasjon. I denne uttalelsen skriver direktør Bjørnar Wiseth i Klima- og miljøavdelingen at en dispensasjon vil bli vurdert påklaget.

Flere i samme situasjon

Flere steder i landet diskuteres jordvern. En situasjon lik den Øystein Lynum opplever, har en gårdbruker i Møre og Romsdal stått i.

–Jeg har hatt mange kamper i livet, men aldri før opplevd noe så irrasjonelt i møtet med det offentlige, uttalte bonde Erling Hoem (65) i Gjemnes til avisa Romsdal Budstikke i 2017. Hoems drøm var å bygge en kårbolig etter at sønnen overtok bruket. Fylkesmannen har nektet.

Samfunnsgagn

Som hovedregel er det i Norge ikke lov å bygge ned dyrka jord, men flere særlover gir adgang til dispensasjon etter en samlet vurdering. Plan- og bygningsloven er en av disse.

Mens enkeltpersoner kan få kontant avslag, viker jordvernet i stort monn når det kommer til «samfunnsgagnet omdisponering». Her kan det være snakk om veibygging, næringsareal, institusjonsbygging, og i en del tilfeller også sentrumsnær boligutbygging. Denne definisjonen er også brukt i Verdal, både i forbindelse med utbygging på Reinsholm og en mulig framtidig skoleutbygging på Leinsmoen.

Press rundt byer

Kampen om matjorda er sterkest rundt de store byene. I Trøndelag kommer Trondheim og nabokommunen Melhus på toppen av statistikken, ifølge Adresseavisen. Til sammen har Trondheim og Melhus i perioden 2005 – 2017 bygget ned over 5000 dekar matjord, tilsvarende 700 fotballbaner. Og mer bygges nå ned som en følge av utbygging av ny E6-trasé.

91149117

tor.ole.ree@innherred.no