Det er skrevet mangt og mye om karolinerne og Armfeldts felttog. Verdals fremste ekspert på området er Olav Petter Nyberg. Ikke alt han har lest imponerer like mye.
–Det er skrevet veldig mye om Armfelt og karolinerne, men lite er hentet fra primærkildene, fastslår Nyberg. Vi har funnet fram til det lokalhistoriske rommet på Verdal bibliotek, for å snakke om den svenske invasjonen.
Olav Petter Nyberg er arvelig «belastet» når det gjelder interessen for militærhistorie. Hans bestefar var grensevakt i 1905, og faren var i fremste linje under kamphandlingene i Verdal i 1940. Selv ble Nyberg utskrevet sersjant under førstegangstjenesten, og på repetisjonsøvelsene var han befal i Dragonregiment 3, senere Nordenfjeldske dragonregiment. Regimentet, som ble nedlagt i 1995, hadde røtter tilbake til 1701. Da er vi inne i Den store nordiske krig, som etter hvert skulle føre til den største krigskatastrofen noensinne for Innherredsbygdene.
Gotiske skrift
–Det var rundt 2500 bosatte i Verdal i 1718, og invasjonshæren som kom var på rundt 10.000 mann. Hvis vi skulle fått en tilsvarende situasjon i dag, målt i antall innbyggere snakker vi om 100.000 soldater.
Hva som skjedde og hvordan ting skjedde den gangen er gjenstand for diskusjoner og fortellinger 300 år etter. Nyberg er blant dem som bokstavelig talt har gravd seg ned i historien. Men han har ikke nøyd seg med å lese skrevne bøker. Han har gått til primærkildene; militære brev og rapporter skrevet med gotisk skrift. Noen av brevene er private. Det meste har Nyberg transkribert til gammelsvensk og alt er i dag samlet i ringpermer på Verdal bibliotek. Her kan nye generasjoner finne en rekke interessante nedtegnelser.
–Jeg begynte med dette med sikte på en hovedfagsoppgave, men den ble ikke gjennomført.
Bløffet om postveske
Ved forrige karolinermarkering, i 1998, ble Olav Petter Nyberg med i arbeidet der målet var å lage en utstilling. Det var da også snakk om å samle folkelige overleveringer om Armfeldt-hærtoget. Innsamlingen av kildemateriale ble en nedtur for det var ikke all verden å finne, utenom historier om Stor-Ingvald og det som var kjent om soldatenes ferd over Skalstufjellet.
–Men så hadde Rolf Vestvik kontakter i Sverige, i Karolinska Förbundet. Gjennom den fikk vi tak i en del fine dokumenter og gamle kart.
Det var under arbeidet med et av disse brevene at Nyberg oppdaget det han beskriver som en bløff. Mens karolinerhæren ennå var i Norge ble en postveske med brev til svenskekongen tatt av nordmenn. Dette skjedde etter at kaptein Peter Långstrøm ble skutt i Hegra av bønder 24. november i 1718.
Gustaf Brutterus, nestkommanderende for Långström, fortsatte til Stene skanse etter den dødelige trefningen. Han forteller på Stene skanse om hendelsene, og sier at kongens brev fra Armfeldt har havnet i elva (Forra) og sikkert var borte.
–Men så havner den i ei mappe i København med tittelen «Opsnappede breve». Brutterus hadde tatt en sjanse på at det ikke ville bli kjent hva som egentlig skjedde, for det var ikke bare å miste kongens brev. At postveska skal ha havnet i elva er antakelig en bløff i et forsøk på å skjule hva som egentlig hendte, mener Nyberg.
Tre store brev
Det er skrevet tre store brev fra Armfeldt til kongen der lokale forhold berøres. Ett er skrevet på Stene Skanse, der det fortelles om ferden over Skalstufjellet, passeringen av Grønningen og «Grønsjøen» som Armfeldt kaller den, og videre ned til Stene og kamphandlingene der.
Deretter skrev Armfelt et stort brev i Levanger, på Støre. Det handler om Skånes skanse. Og så ble det skrevet et stort brev i Skatval. Dette er hovedbrevet når det gjelder elendighet, og det fortelles om sulten, regnet og avlingen som slår feil. Det er umulig å komme seg over Stjørdalselva, og han skriver at de må snu og gå tilbake til Verdal.
–Da får han brev tilbake fra adjutanten der kongen forteller «at du ikke skal gå bakover, men framover».
Det neste brevet som skrives til den «stormektigaste konungen» forfattes når Armfeldt er kommet il Melhus. Det er dette brevet som aldri kommer til kongen, men som havner i København etter at Peter Långstrøm dør etter trefningen i Stjørdal.
I postvesken til Långstrøm var det også noen private brev, som viser en noe varmere sider av de militære.
Kunngjørings-trusler
I ringpermene på Verdal bibliotek er det videre en rekke brev, rapporter og patenter. Det siste er kunngjøringer til folket om at de må skikke seg ordentlig, og ikke finne på noe tull. Patentene er de rene trusselbrev, med innhold som går på at om folk «skaper seg» vil de ble tatt med «ild og sverd».
Nyberg nevner også brev skrevet av general Horn, som var sjef for det jemtlandske infanteriregimentet. Et brev er blitt til på Grønningen, og det skrives om marsjen over fjellet. Et annet brev er skrevet mens han var på gården Lein i Skogn.
Flukt sørover
Brev, notater og dagbøker har opp gjennom årene har gitt kilde til mange bøker og beretninger. Noen er farget på den ene eller annen måte, alt ut fra ståsted og kunnskap om temaet.
Et spor som Olav Petter Nyberg har fulgt er brev og rapporter som har med Det Nordenfjeldske Dragonregiment å gjøre. Nyberg har skrevet en grunnfagsoppgave om dette. Her følges bevegelsene til oberst Motzfelt som flyktet med sine dragoner fra 350 svenske ryttere etter en dramatisk situasjon ved Trondheim. Regimentet, som hadde mange verdalinger, fortsatt flukten oppover til Støren, Oppdal og videre over Dovrefjell. Dette er ingen heltehistorie, og det hele ender med at et tjuetalls dragoner blir satt i arresten i Trondheim. De nenådes riktignok ig blir sluppet ut 19. mai 1719 slik at de kan komme i gang med våronna.
Ifølge Olav Petter Nybergs døde minst 17 verdalinger fra det Værdalske dragonkompani som en følge av det svenske felttoget.