– Vi må til Sicilia og Stiklestad hver sommer. Alle i familien er innforstått med det, sier Yngve Kvistad. Ungene stortrives.

Han er VG-kommentator, forfatter, assosiativt verdaling og podcast-prater, og har fløtta både hit og ut. Han har vært stasjonert i New York, London og Italia, og er i gang med et nytt, omfattende kulturhistorisk bokprosjekt. Han kunne forsåvidt tenkt seg ut som korrespondent igjen, men familien har slått seg til ro i nytt, gammelt hus på Stabekk. Han har fremdeles hytte på Trones, tar helgeturer oppover, har familie på Inderøya.

– Når jeg er på Verdal savner jeg å være der hele tiden. Det er mer lettvint på mange måter, det er mindre med å få til ting. En kan kjøre og besøke noen uten å planlegge det fjorten dager i forveien. Det er en god og uformell omgangstone. Det jeg savner mest er folket, folk en skulle truffet og snakket med hver dag.

Mikrobilde

Yngve var så å si ukependler til Trones i flere år, med unntak av utenlandsoppholdene, og kjøpte hytte der i 2008. Han har skrevet en del om Verdal, både i sine bøker om Stiklestad og sodd, og som kommentator.

– Verdal er et veldig godt mikrobilde på storsamfunnet. Det er en betydelig landbrukskommune med viktig industri, rikt kulturliv og en relativt stor offentlig sektor. En har over tid respondert på sosiale- og ungdomsproblemer, og forsøkt å løse det på en veldig god måte. Verdal står frem på mange områder, som med kulturlivet. Det er både et konservativt og dynamisk lokalsamfunn, på godt og vondt.

Han funderer litt over hvordan det ville vært å fremdeles bo i bygda.

– Jeg ville nok vært mer delaktig i lokalt kulturliv. Jeg ville helt sikkert vært aktiv del av teaterlaget. Skrevet revy. Spilt i band – jeg har alltid gjort det, bortsett fra i Oslo.

Til tross for at han er nær kollega av Biff Malibu. Han og familien flyttet til Stabekk uten å kjenne noen, og måtte finne ut hva de holder på med der. Det er fotball, og Yngve er leder for barne- og ungdomssatsningen.

– Det e helt tullåt. Ingen ville trodd det. Men det er jo ganske artig.

Hærverk

Det blir altså en del barne- og ungdomskamper, en og annen a-lagskamp, uten at han sliter ut setene på Nadderud. Han prøver å komme seg til Trøndelag nå og da. Feriestedet på Trones ble imidlertid nylig utsatt for hærverk: noen har påført gift og kverket en rosebusk og deler av plena utenfor hytta.

– Naboen ringte og spurte om jeg hadde sett at det hadde vært atomkrig i hagen. Det ser ikke ut. Det er stein dødt, plena er ødelagt. Kanskje ryker den gamle rogna også. Etter lovens bokstav er dette motivert skadeverk på annenmanns eiendom, antakelig også miljøkriminalitet.

Han har fått flere tips fra nabolaget om hvem som kan stå bak, men Yngve synes det er vanskelig å gjøre noe med det.

– Nei, jeg kan selvfølgelig ikke påstå at jeg vet noe som helst. Jeg var jo ikke der. Det er bare så himla irriterende. Og unødvendig! Det medfører mye ekstraarbeid, og økonomisk utlegg for å opparbeide ny plen.

Han har fremdeles ikke bestemt seg for om han skal anmelde.

– Jeg regner vel med at lensmannen har viktigere ting å bruke ressursene på. Det hadde vært bedre å ta kontakt med meg, da kunne jeg til og med fjernet busken. Når de tar seg til rette sånn, så vitner det om at en ikke forstår hva som er rett og galt. Det er jo et skår i gleden ved å komme til Trones.

Han presiserer imidlertid at livet ellers er bra. For over 20 år siden pusset han opp en 1966 Mustang, som er i jevnlig bruk på sommerstid, spesielt de dager hvor taket kan tas ned.