I Snorres kongesagaer fortelles det om Olav Haraldsson, som etter han fikk banesår i slaget på Stiklestad i 1030, støtter seg mot en stein.

Hvor er denne steinen i dag? Et mulig svar finner du i Stiklestad kirke, selv om skeptikerne er mange.

Tilbake til steinen i Stiklestad kirke, så har den hatt et omflakkende liv. Men det spriker mellom det som er offisielt skrevet og myter. I en rapport fra Kirkedepartementets byggekomite fra da Stiklestad kirke ble restaurert avvises det at de fant spor etter «Olavssteinen».

Men steinen dukket likevel opp på Totenåsen, og den ble omtalt som et riksklenodium i 1980. Steinen hadde da vært etterlyst siden begynnelsen av 1950-åra. Det var stifteren av Stiklestadspelet, Verdals-lensmannen Jon Sul, skrev et brev til tidligere prost på Stiklestad, Ingebrigt Hole, og etterlyste steinen. For prosten hadde tatt den med seg da han forlot bygda i 1929 og bosatte seg på Toten. Det er noe uklart hvorfor steinen ble med prostens flyttelass. Men den må utvilsomt ha hatt en symbolsk og mytisk verdi for prosten.

Steinen kom tilbake til Stiklestad og Verdal museum i 1985. I de siste årene før flyttingen til kirka i 2007 var den utstilt i en monter i kultursenteret.

Riksantikvaren har vært koblet inn i historien om Olavssteinen. I et brev til prostens datter Ingegjerd Hole i 1986 skriver han: «På bakgrunn av de tilgjengelige opplysninger har vi ingen grunn til å tro at den såkalte ”Olavssteinen” er den steinen som omtales i forbindelse med Olav den Helliges fall på Stiklestad».

Noe endelig fasitsvar på om steinen virkelig er den Olav støttet seg til i dødsøyeblikket er aldri slått fast. Øystein Østang som har skrevet bok om hellige kirkesteder i Norge, utalte i 2007:

– I verste fall lå denne steinen ikke lagt fra der Olav døde.