Gjesteloftet på Stiklestad tar deg med til Norges gullalder som kongedømme, ei oppgangstid da Håkon Håkonsson styrte landet. I den to-etasjers middelalderbygningen er det ofte duket til fest, og her tar også pilegrimene inn. En av disse er Peregrino.

Ny formidling

–Dette er et helt nytt formidlingstilbud der vi har utfordret Marte Hallem til å skrive manus. Peregrino er en pilegrimsmonolog, der gjestene får møte en leiepilegrim. Forestillingen er en 15 minutters monolog som vil gå daglig og inngå i Stiklestadsommer, forteller avdelingsleder Ingegerd Eggen.

Med dette innslaget blir pilegrimen som fenomen løftet fram i formidlingen av Olav den Hellige. Mens Langhuset Stiklastadir representerer vikingtid, er Gjesteloftet fortsettelsen på historien.

Marte Hallem forteller at hun har gjort lest seg opp og gjort research rundt fenomenet leiepilegrimer.

–Når du går leiepilegrim for noen, er det for andres synder. Peregrino går på vegne av mange forskjellige mennesker og havner borti mye spennende. Han har vært rundt omkring, blant annet i Santiago de Compostela, og han drømmer om å dra til Jerusalem. Jeg har valgt å gjøre dette til en litt humoristisk fortellerstund. Det er mye grunnlag for humor når du går pilegrim for andres synder, sier Hallem.

Moderne pilegrimer

Peregrino vil spilles av ulike aktører, og når han dukker opp er det for å «overnatte» på Gjesteloftet. Det er det også mange som gjør på ordentlig sommeren 2018. Overnattingstilbudet er spesielt rettet mot pilegrimer, der flere går distansen Selånger – Nidaros.

Første året tilbudet var tilgjengelig, i 2016, var det 148 registrerte pilegrimer i Gjesteloftet. Antallet har siden økt.

Noen bare dukker opp, mens andre har forhåndsbestilt ei seng.

–Ja, du kjøper du deg ei seng, så da risikerer du å dele rommet med andre pilegrimer. Du kan reservere hele loftet, men prinsippet er at du får ei seng. Da kan du komme med soveposen eller leie sengeklær. Du kan kjøpe med eller uten frokost. I tilknytning til det store felles soverommet er det en liten kjøkkenkrok med kjøleskap, og innenfor er det et bad.

Det er ikke bare pilegrimer som kan kjøpe seg overnattingsplass i Gjesteloftet.

–Hvis noen ønsker en ferie i nærområdet kan hvem som helst leie plass, forteller Ingegerd Eggen.

Gjesteloftet på Stiklestad er laget etter inspirasjon fra middelalderloft i Numedalen, der slike gamle middelalderbygninger fortsatt finnes. At der har vært lignende loft i Verdal er det skriftlig belegg for ettersom det i Snorres kongesagaer står om loftstua på Haug.

Nå er det av litt praktiske grunner gjort motsatt av slik gjesteloftene en gang fungerte. Overnattingsgjestene brukte loftetasjen, mens det var oppbevaringsrom i første etasje. På Stiklestad får overnattingsgjestene plass i første etasje, mens rommet over er laget til bruk for serveringer og gjestebud.

Sjuretters middeladerbord

På disse gjestebudene bugner det med mat, tilsvarende en sjuretters middag.

–Dette er et pakketilbud som har slått veldig godt an og noe vi leverer gjennom hele året. På gjestebud blir du med Helga og Aslak, sjølfolket på gården, tilbake til 1247. Da får du høre om lokale og nasjonale hendelser, blant annet kroningen av Håkon Håkonsson. Her fortelles også om Vegard fra Verdal som var kong Håkon Håkonssons stefar.

Gjestebudet i Gjesteloftet passer for grupper på 10 og oppover til 25. Større grupper har muligheten til å velge et gilde i Langhuset Stiklastadir. Begge tilbudene brukes mye, mer enn det ledelsen ved SNK så for seg da de bygde husene.

–Det er to forskjellig mat- og innholdskonsept. Mens det i Langhuset er vikingtid, er det i Gjesteloftet er middelalder og formidling av Olav og pilegrimstradisjon.

Kanel-pølse

På gjestebudet er rettene inspirert av råvarer som fantes i middelalderen. Historikere, fagfolk og kokker på Stiklestad har vært med i utviklingen av matkonseptet. Maten i middelalderen skiller seg fra vikingtiden med at det ble tilgang til «jule»-krydder, som kanel, anis, karve, nellik. Det serveres ei kanel-pølse, levert av Inderøy slakteri. Pølsa serveres med havregrynsgrøt, kokt på kyllingkraft med litt løk. Videre settes det fram tørrfisk og ferskost før de fineste rettene er klar; lammekarré, innbakt kveite med grønnsaker og helstekt kylling. På bordet kommer også krydderbakte plommer og soppstuing. Det hele avrundes med tre desserter; blåbærkrem, bærpai og multekrem med pisket Røros-rømme.

Åpent gjestebud

Om dette høres fristende ut, byr det seg en sjanse selv om du ikke er en del av en gruppe. Det skal arrangeres et åpent gjestebud under Olsokdagene. Men her må en sørge for å sikre seg plass gjennom en forhåndsbestilling,