Det forteller førsteamanuensis Stian Stensland i forbindelse med at Eir Hol nylig forsvarte sin masteroppgave om «Tapt areal og redusert produksjonsevne i Verdalsvassdragets sjøørretbekker».

80 prosent mer før

Hovedfunnet er at de 34 bekkene i Verdal kommune i dag produserer maks 20 prosent av den fiskemengden de gjorde for 70 – 80 år siden. Dette var før de store omveltningene i driftsformer i jordbruket kom.

De største tapene i areal og produksjonsevne skyldes jordbruket – slik som bekkelukkinger, kanalisering, kulverter, redusert kantvegetasjon, avrenning og erosjon. Vei og jernbane, samt erosjonsforebygging må også ta sin del av skylda. Situasjonen er lignede i mange områder i Norge. Eksempelvis har alt fiske etter sjøørret i Trondheimsfjorden-elvene vært stengt siden 2009.

Dårlig økologi-status

Førsteamanuensis Stian Stensland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er mentor for Hol. Stensland er ildsjel og pådriver for at noe må gjøres i verdalsbekkene, og han beskriver situasjonen som dårlig både nasjonalt og i Verdal.

–Jeg ser ikke at kommune og Norge som sådan vil klare å nå målet i EUs vanndirektiv om god økologisk status i alle vannforekomster i løpet av 2021. For Verdal når fire bekker målet per i dag. Det vil si tiltak må gjøres. Heldigvis går det an å gjøre noe, og ting er i ferd med å skje, påpeker Stensland.

Noen lyspunkter

Alt er altså ikke helsvart, og Stian Stensland nevner følgende lyspunkter som gir håp om å snu utviklingen:

- Stiklestad skole og elevene der har engasjert seg for å få fisk i bekken sin.

- En bekkelukking på 170 m skal fjernes – gårdbrukeren der er positiv til det.

- Vegvesenet har skiftet ut kulverter og lagt inn nye kulverter med fisketerskler.

- Bane Nor lager fisketrapp i Semsbekken i Bjørga.

- Vi ser også at grunneierne ikke vet så mye om det er fisk i bekken, og hva som kan gjøres, sier Stensland.

Flere studenter

Arbeidet som Eir Hol startet i fjor, følges opp i år av fem studenter.

– Interessen blant studentene for verdalsbekkene har virkelig tatt av. Det skal merkes fisk i seks bekker for å se på overlevelse, og vandring innad/mellom bekker. En student skal se nærmere på kantvegetasjon og arealplanlegging. Trolig vil en student se på grunneieres syn og atferd også, sier Stensland.

Gamle søppelfyllinger

Han kan melde om utrolig mye søppel langs bekkene – fra landbruket/grunneiere men også «tilfeldige» kilder. Det finnes gamle søppelfyllinger med blikkspann, glass, grasklippere, landbruksmaskiner, batteri og plast. Nå er slettes ikke alt av gammel dato, blant annet landbruksplast.

– Holdningen har vel vært «ute av syne, ute av sinn» når det har vært dumpet over bekkekanten og ned i ravine og dal.